Krise hos Smart Club

av   desember 19, 2006 at 7:46 am (sanne_historier, tunfisk)

Det var en helt vanlig mandag på Smart Club i Asker. Butikken var fylt av smilende mennesker nå like oppunder jul. Men på kontoret brygget det opp til storm.

"Er du sikker?", sa butikksjef Evensen nervøst til sin nestkommanderende, kasseansvarlig Olsen.

"Ja, svarene fra laboratoriet er utvetydige, sjef." Olsen banket pekefingeren mot en bunke papirer som lå foran ham på bordet.

Evensen rev seg i det grå håret. "Helvete. Helvete! Jeg trodde aldri denne dagen skulle komme." Han hadde vært ute ei vinternatt før, men noe slikt som dette trengte han ikke nå, like før han skulle gå av med pensjon.

"Vi må iverksette tiltak snarest", sa Olsen inntrengende, og Evensen visste at han hadde rett.

"Gå til tunfisk-nivå 3". Olsen gjorde som han fikk beskjed om og trykket på noen taster på datamaskinen. Ved ferskvaredisken startet en liten rød lampe å blinke. De ansatte samlet seg straks i det innerste hjørnet i kjøkkenet, reiste seg opp på ett bein og begynte å synge "Se torsken" trestemt.

Evensen kledde av seg den dobbeltspente engelske dressen. Hvert klesplagg ble lagt sirlig sammen og hengt over en stol. Til slutt sto han i det romslige kontoret sitt, kun iført ankelhøye knestrømper.

"Har du kodene?" spurte Olsen. Evensen låste opp en skuff i skrivebordet og rakte Olsen et lite plastkort.

"Min kode er nummer fem fra toppen". Olsen kryssjekket koden med en fil i datamaskinen. Deretter tastet han noen sifre, og en luke åpnet seg i skrivebordet. I en sky av damp steg det opp et skinnende blankt grytelokk. Evensen tok tunfisken som Olsen rakte ham og hengte den rundt halsen i hyssingstumpen som var stukket gjennom gjellene.

"Ikke la dem glemme meg", sa Evensen og ga Olsen et nesten kameratslig klapp på skuldra. Olsen sa ingenting. Han visste at dette var siste gang han ville få se sjefen. De var ikke direkte venner, men en profesjonell respekt hadde utviklet seg gjennom alle årene de hadde jobbet sammen.

Evensen gikk inn i sin personlige heis. Dørene lukket seg bak ryggen hans. Etter et par sekunder var han nede i butikken. Han stålsatte seg. Dørene gled opp med et sukk. Foran ham åpenbarte hundrevis av intetanende mennesker seg. Han trådte ut av heisen, hevet grytelokket, og dæljet løs med sleiva han hadde tatt med seg. Deretter begynte han å løpe.

"ALAAARM, ALAAARM!" remjet han så høyt han kunne mens han dengte løs på grytelokket. Han kjente den kalde tunfisken klaske mot magen så fiskeslimet sprutet. Det var ubehagelig, men han løp videre.

"TUNFISK-ALAAARM!" Kundene begynte å reagere. Raskt spredde det seg en panikkartet angst i hele lokalet. Kunne det være sant? Var det virkelig tunfisk-alarmen som gikk? Evensen sprang alt det de 65 år gamle beina kunne bære ham mot kassene. Der snudde han og løp tilbake mens han fortsatte å skrike. Folk hadde begynt å evakuere i vill panikk. En eldre dame ble trampet ihjel borte ved golfutstyret.

Evensen styrtet mot den hemmelige bakdøra. Der ville han bli tatt imot av dystre menn i sort dress. Han ville bli satt i en bil, kjørt til et ventende privatfly på Gardermoen og flydd til ukjent oppholdssted. Han skulle aldri vende tilbake til Norge og familien.

Det ble virkelig en svart mandag for Smart Club.

Inspirert av denne: Tunfisk-alarm på Smart Club

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00