10 grunner til å holde seg borte fra julebordet

av   november 13, 2006 at 2:04 pm (julebord, tanker)

Som kjent er man i våre dager nærmest garantert grisejuling hvis man våger seg ut på byen en vanlig lørdagskveld, særlig i Oslo. Nå i julebordstria er det enda verre enn ellers i året. Som nødhjelp til oss forbrukere publiserer VG nett en interessant liste med 10 punkter for å unngå bråk med fremmede natterstid i julebordsesongen.

Under analyserer jeg hvert punkt ut fra egne erfaringer:

1. Begrens alkoholinntaket
Allerede her aner jeg problemer i horisonten. Jeg er særs begeistret for akevitt. Dessverre har selv et tilsynelatende begrenset inntak av dette stoffet de uheldigste bivirkninger på meg. I første omgang fører det til at jeg får lyst på mer. Og når man i utgangspunktet er dårlig utstyrt når det gjelder selvkontroll har det en stygg tendens til å utarte. Jeg kommer til å sprekke på dette punktet og få sterkt nedsatt vurderingsevne.

2. Gå på etablerte utesteder
Se her er et råd jeg skal klare å følge. Så sant brune buler med hjemmekoselige alkoholikere langs veggene hører inn under kategorien. Det står det ingenting om, men jeg satser på at det går bra.

3. Gå i opplyste gater
Her blir jeg i tvil. Greit nok i Oslo, der er det for det meste lyst. Selv om mange av e brune bulene ligger i skyggefulle delere av byen. Og hva med landsbygda (les: Nittedal eller enda verre Biri), der jeg tross alt ferdes mest? Må jeg bruke refleks? Bør jeg ta med lommelykt?

4. Bestill taxi/avtal henting
Det høres fornuftig ut. Siden taxi er dyrt satser jeg på å bli henta. Så gjelder det bare å huske hvor og når man skal plukkes opp. Og ikke miste mobilen. At folk kom seg hjem fra byen før 1995 er mer enn jeg kan begripe. Her føler jeg for øvrig at jeg har mye å hente på å forsøke å overholde punkt 1.

5. Ta aldri pirattaxi
Null problem. Jeg kunne ikke tatt det om jeg ville. I fylla skjønner jeg aldri hvem som kjører pirat uansett hvor mye jeg øver.

6. Gjem pengene dine
Jeg tviholder alltid på pengene, og bærer dem gjerne i en spesialsydd pung som jeg henger bak balla. Bortsett fra når jeg legger kortet i baren eller har forbrutt meg mot punkt 1. Med andre ord passer jeg egentlig ganske dårlig på pengene mine.

7. Ikke la deg provosere
Vanligvis går det greit. Men så var det dette med punkt 1 igjen da…

8. Ikke provoser
Neida, jeg er snill som et lam. Som oftest trer jeg faktisk inn i rollen som fredsmegler mellom de kranglende parter. I hvert fall hvis jeg ikke har… Pokker, dette hersens punkt 1 ødelegger alt!

9. Trekk deg unna bråk
Hah, in your face, punkt 1! Erfaringsmessig holder jeg meg milevis unna bråk. Mest fordi jeg er livredd for å få bank. Jeg kan nemlig ikke slåss.

10. Ring politiet
Mottatt. Da gjelder det bare å ikke miste mobilen, som nevnt før. Her kan punkt 1 fort ødelegge. Igjen!

For å oppsummere: I og med at jeg driter meg ut allerede under punkt 1 føler jeg at det er best å holde seg hjemme eller til nød ta bilen til julebordet i år. Noe annet vil være å leke med livet.

Til alle dere andre som drister dere ut blant folk kan jeg anbefale å vente til etter fire om morran med å gå hjem. I følge artikkelen skjer de fleste voldstilfeller nemlig mellom to og fire om natta. Kos dere på julebord, og lykke til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (13)

Leger uten grenser og Nils og Ronny

av   oktober 16, 2006 at 9:04 am (tanker)

Jeg innrømmer det med det samme: Jeg er stor fan av Nils og Ronny og er bortimot ute av stand til å se på prgrammene deres med kritiske øyne. Det har jeg vært helt siden Nils styrtet ei halvflaske 12 år gammel single malt og beskrive den som "god på smak" i den første sesongen med "Walkabout". I går satte jeg meg ned for å se på "Nils og Ronny nesten uten grenser" på NRK1. Og for et høydepunkt det ble!

Nils og Ronny duret rundt i ødemarken i Afrika sammen med representantere fra Leger uten grenser. På en merkelig måte klarer de å blande tragedie og humor på en smakfull måte. Jeg lo da Ronny fortalte hvordan Nils våkner om natta og roper "Brennvin. Brennvin!", jeg fikk klump i halsen da de filmet kvinnen som hadde født fem barn, hvorav ett fortsatt levde. Nå fikk hun lov å motta pleie fra legene av mannen sin for at det sjette skulle få en bedre sjanse til å overleve. Helst ville hun gå ut i bushen igjen.

Jeg lo da Nils, en feilernært hønefossing på 135 kilo stappet i seg nødrasjonene til sultende barn og plutselig innså det absurde i situasjonen, jeg følte tragedien da de besøkte det tomme sykehuset uten helsepersonell eller innlagt vann, men med vannklosett. Utefor lå døende mennesker og ventet på leger som aldri kom til å dukke opp. Enkelte av dem hadde gått hundrevis av kilometer til ingen nytte.

Det er uvirkelig å tenke på at det lever mennesker under slike forhold på samme jordklode som oss, faktisk bare noen timers flyreise unna. Det setter også ting kraftig i perspektiv i forhold til vår egen hverdag og vårt eget helsevesen.

Kanksje vi tross alt har det bra i Norge, selv om vi syter og klager og roper høyest av alle om hvor fælt vi har det?

Lommeboka mi står åpen når bøssebærerne dukker opp neste søndag. Kanskje enda mer åpen på grunn av programmet i går.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (3)

Gutteklubben Ugrei

av   oktober 12, 2006 at 1:44 pm (tanker)

Tore Tett hadde startet sin egen hemmelige klubb. Gutteklubben Ugrei, kalte de seg. Eller rett og slett bare Ugrei. De hadde hemmelige møter som ble vist på TV2 og i Se og Hør. Der utvekslet de hemmelige håndtrykk, sang hemmelige sanger og mumlet hemmelige, eldgamle trylleformularer mens de veivet omkring seg med replikaer av gamle vikingsverd. Nesten som slike ordentlig hemmelige selskap som voksne har. Tore Tett skulle ønske at han ikke var født på 1900-tallet.

Han ville mye heller vært født i vikingetida. I de glade dager da det bare fantes hvite, vakre mennesker. Og hvis man innimellom skulle støte på noen med annen hudfarge (fysj), eller enda verre: en JØDE (tvi vøre), var det helt OK å hugge hodet av dem. Man fikk nesten ros for å drepe slikt pakk.

Aller helst ville nok Tore Tett likt å vær indianer. Da kunne han samlet skalper fra ofrene sine og hengt dem til tørk utenfor døra. Men indianere er misfarget i huden og kan fort oppfattes som utlendinger, og det ville nok neppe blitt tatt godt i mot i Ugrei hvis Tore Tett dukket opp som rødhud, pakkis, sotskalle, degos, eller i verste fall JØDE (tvi vøre).

Men i det trangsynte Norge, der Tore Tett var født blant alle de andre lyshårete, bredskuldrede arierne med blå øyne, ble det sett på med en viss skepsis å kalle en spade for en spade - eller som Tore Tett foretrakk: å kalle en JØDE (tvi vøre) for en pengepugende blodsuger som må sendes tilbake til Jødeland der han kom fra. Om det så er med charterfly eller luksusskip, hjem skal de, tenkte og sa Tore Tett. Da var det mange som ble sinte på ham, men Tore Tett bare smilte fårete og sto på sitt, og da ble mange enda sintere, til og med onkel Politi, for onkel Politi er som kjent i lomma på JØDENE (tvi vøre).

Derfor fortsatte Gutteklubben Ugrei med det de likte aller best, nemlig å finne opp spennende seremonier, gjenopplive gamle guder, og sitte rundt leirbålet om kveldene og fortelle hverandre røverhistorier om hvor mye de mislikte mennesker utenfor Skandinavia.

Og snipp snapp og så videre, så var eventyret om Tore Tett og hans dårlige hjelpere over.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Nei til smilefjes!

av   september 15, 2006 at 8:20 am (språk, tanker)

Jeg vurderer å starte et korstog. I overført betydning, selvsagt. Et korstog mot smilefjes. Denne oppfinnelsen fra mørke makter dukket opp omtrent samtidig med mobiltelefonen og chattingen på internett, og har spredd seg rundt i samfunnet som kjønnsvorter i et horehus i løpet av noen korte år.

Ironigenerasjonen må bruke koloner og paranteser for å beskrive når de er ironiske. Hvorfor ikke lære seg å skrive i stedet? Hvis smilefjes hadde vært en sykdom hadde det blitt bevilget enorme statlige midler for å utvikle en vaksine. Smilefjes har infisert skriftspråket vårt. Snart blir det akseptabelt å bruke smilefjes i romaner. Lars Saabye Christensen tar smilefjes i bruk som et litterært virkemiddel, og samtidig legges Dovre i grus.

Jeg har selv vært en storforbruker av smilefjes, både når jeg tastet på telefonen og snakket på messenger. Men nå er det jevnt slutt, jeg har sett lyset. Aldri mer skal et smilefjes forlate mine fingre  og forringe min evne til å spre god gammeldags ironi gjennom det rike skriftspråket som vi kaller vårt morsmål.

Motstandere av smilefjes, foren eder! Sammen kan vi bekjempe denne verkebyllen på det norske språk.

PS: Du som vurderer å overøse kommentarfeltet med smilefjes: Du er IKKE forfriskende morsom eller ironisk. Bare irriterende.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (11)

Jeg og Tom Cruise

av   september 7, 2006 at 10:40 am (tanker)

Jeg vil si noe om mitt forhold til Tom Cruise.

Jeg hater Tom Cruise.

Han har gitt oss legendariske filmer som "Cocktail" og "Top gun", og fått halve verden til å hyle "Show me the money". Men på et tidspunkt gitt det galt.

Han ble scientolog. Jeg må si litt om mitt anstrengte forhold til scientologien også. Scientologer er gale, ergo er Tom Cruise gal. For den som ikke vet hva scientologer står for, kan jeg ta et kjapt sammendrag:

L. Ron Hubbard var en amerikansk science fiction-forfatter som rundt 1950 fant ut at han ville danne sin egen religion. Den fikk etter hvert navnet scientologi. Scientologer streber etter å nå stadig høyere "nivåer av klarhet" gjennom såkalt psykoterapi som har til hensikt å gjøre medlemmene mer mottagelige for psykiske påvirkninger. Som med de fleste religioner er det noen som sitter på toppen og suger penger ut av stakkarene lenger ned i systemet. Men det stopper ikke her. Scientologene tror at folk flest er infisert med såkalte thetaner. Thetanene er et ganske spenstig påhitt av den gode Hubbard. De er visstnok sjelene til organismer fra andre steder i universet som har blitt brakt hit av en fyr ved navn Xenu. Målet for enhver god scientolog er å kvitte seg med thetanene.

Aha, så scientologi er en pseudoreligion oppfunnet av en forvirret sivilingeniør midt i forrige århundre. Det hørtes faktisk innmari ålreit ut, jeg tror jammen jeg blir scientolog. Eller kanskje ikke.

Og kjære journalister i diverse media rundt i det ganske land. Jeg DRITER i hvordan dattera til Tom ser ut. Den eneste grunnen til at jeg bryr meg om Suri – eller i det hele tatt husker navnet hennes - er at hun er nevnt på forsida av hver eneste nettavis og papiravis dag etter dag. Nå må dere gi dere. Skjønner dere ikke at Tom og hun dama hans bruker Suri som en påskudd til å få litt ekstra blest? Vi klarer å sove om natta selv om vi ikke har fått siste oppdatering om Suri’s eskapader. Det beste som har kommet ut av denne saken er en avstøpning av dritten hennes.

Neste gang: Mitt forhold til Pia Haraldsen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Comments Off

En reise i tid og rom

av   august 18, 2006 at 8:05 am (tanker)

Vi drar.

Vi leverer inn kupongen med storbyens eksosduftende stress og får frisk luft i pant.

Vi veksler inn jobbuka og får en lørdag og søndag tilbake.

Oslo legger vi bak oss. En motor, gammel og milmett, frakter oss nordover. Stadig nordover.

Vegen bukter seg foran oss, her går den ned, og der borte - i svingen - en motbakke. Motoren svikter oss ikke.

Vi nærmer oss, nærmer oss.

Vi aner at målet er innen rekkevidde. En liten gutt grynter i baksetet. Vi må stoppe, dette lille mennesket krever å bli diet. Puppen må fram.

Så er det ingen hindringer igjen. Fra baksetet er det stille. Den lille sover, den store pusler med bamsen sin og gumler på en kjeks.

Og vi klarer det. Vi er framme. Målet er nådd, vi har vunnet lotteriet. En helg fri for by, bare land.

Vi er på Biri.

Vi drar i dag. Snart.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00