Fureflagellat reder ut om osmose

av   september 5, 2007 at 11:35 am (osmose, stjordal1)

I anledning medblogger Stjordal1s navnebytte fra osmose til…
vel, Stjordal1, vil jeg i dag ta tak i osmose. Jeg regner med at samtlige er
spent på å få greie på mer om dette interessante fenomenet.

Osmose er ikke, slik Stjordal1 innrømmer å ha feilaktig
trodd, en hinne på vannet som hindrer f. eks. insekter eller Jesus i å synke.
Det er overflatespenningen i vannet som står for det. Vel, jeg vet forresten
ikke i Jesu tilfelle. Det er heller ikke en type mose man finner
utelukkende i elveos, eller i Os i Østerdalen. Men nå digregerer jeg, som det heter.

For å komme til poenget: Osmose er bevegelsen av væske gjennom en delvis
gjennomtrengelig membran. Det vil si en membran eller et stoff som slipper gjennom vann, men ikke andre stoffer. Vann vil bevege seg fra et område med lav
konsentrasjon av oppløste stoffer til et område med høy konsentrasjon. Årsaken
er at vann ikke liker at annet vann har mer oppløste stoffer enn seg selv, og
derfor prøver det å jevne ut forskjellene gjennom osmose. Forskjellen kalles for øvrig osmotisk potensiale. Jeg skal forsøke å
forklare:

Alle kjenner til at poteter skrumper inn med alderen. Heldigvis
fins det råd for slike kjedelige tilfeller: Putter man en skrukkete potet i
vann en times tid, vil den svelle. Hvorfor? Jo, fordi vann trenger inn i
poteten ved osmose. Løsningen som poteten dupper omkring i sies i slike
tilfeller å være hypotont.

Putter man derimot en potet i vann tilsatt en viss mengde
sukker, vil poteten skrumpe inn. Hvorfor, sier du? Jo, det er mer oppløst stoff
utenfor poteten enn inni, og da siver vannet ut av nevnte rotfrukt og ut i
vannet. Hvordan, sier du? Ved osmose, sier du? Ti poeng, via osmose! I dette
eksempelet er løsningen hyperton. Bruk av saltløsninger til å kverke digre,
feite snegler som har invadert hageanlegg baserer seg på nettopp denne
mekanismen. Skjenk osmosen en tanke neste gang du strør salt på de stakkars
bløtdyrene.

Poteter i vann er en unaturlig form for osmose. Men det fins
flere eksempler på osmose i naturen. Cellene i kroppen vår holder på med osmose
stadig vekk, uten at vi vanlige folk trenger å tenke så mye på det. Fisk, derimot,
må tenke på det hele tiden. Ferskvannsfisk vil svelle konstant, og må derfor
kvitte seg med mye vann. Eller tisse, kan man på en måte si. Saltvannsfisk må
drikke som gale for ikke å skrumpe fullstendig inn. I tillegg har fiskene en
del andre finurlige måter å hanskes med problemet på. Litt av noen luringer,
disse fiskene.

Jeg håper denne enkle oversikten var oppklarende omkring osmose. Skulle det
være noe er det bare å spørre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (17)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00