Jeg betalte en tusenlapp for å se noen kline

av   mars 26, 2008 at 2:43 pm (klining)

Sammen med hundrevis andre benket jeg meg i Oslo Spektrum.
Forventningen hang i lufta, også her vi befant oss, litt ute på siden, til
venstre sett mot scenen, sammen med lukten av latterlig dyr pizza, som lignet
granngivelig på Grandis, både i utseende og odør, og som ble fraktet inn av
våre medtilskuere, hvis jeg får lov å kalle dem det. Vi var som vanlig tidlig
ute, ingen vits i å ta noen sjanser, tenker vi alltid, selv om noe av det
verste vi vet, både jeg og fru Fureflagellat, er å vente. Enten vi venter på
bussen eller et forhåpentligvis severdig kulturarrangement er vi utålmodige som
småunger, vi er like på den måten.

Etter hvert som det strømmet på med folk ble det de fleste
stolene omkring oss befolket. Rett foran meg satt det et par bestående av en
mann og en kvinne som kunne være omkring de førti, sveisne folk, de så ut til å
kunne være folk med penger, i hvert fall å dømme ut fra bekledning og staffasje
ellers. Det vi kunne slå fast med stor sikkerhet er at de var særdeles
nyforelsket.

Metoden vi brukte for å komme fra til dette resultatet var å
observere dem i det de satte i gang med den verste griseklininga jeg har
bevitnet i hele mitt liv. Det var ikke det at vi nødvendigvis næret et
brennende ønske om å se på mens de på nærmest brutalt vis angrep hverandres
munnhuler med tungespissene, det var snarere slik at det var umulig å ta øynene
vekk, jeg vil sammenligne det med å stirre på en operativt inngrep vist på TV;
det er en tanke ekkelt, men samtidig fascinerende. Det var, for å si det uten
omsvøp, god gammeldags trynsleiking som foregikk rett foran skotuppene mine.

Så satt de altså der, klamret seg til hverandre i krampaktig
iver, og hakket hodene mot hverandre som to fugleunger som har røket uklar,
mens de gjorde sitt ytterste for å slikke hverandre på drøvelen. Deretter, fortsatt
tett sammenslynget, foret de hverandre med marsipanbrød, som – årstiden tatt i
betraktning – sannsynligvis hørte til i kategorien påskemarsipan, for liksom å
gjøre sammeligningen med fugler komplett.

Å. Ja. Forresten. Etter å ha studert dette fenomenet en snau
time kom James Blunt på scenen i Spektrum og leverte en minneverdig konsert. Kanskje
foreller jeg om det en annen gang.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00