Legotårn etter haglemetoden

av   mars 16, 2007 at 10:53 am (barnevakten)

Som det faderlige opphav til to sønner faller det av og til på mine vinterbleke og – med alderen – stadig mer hårete skuldre å være barnevakt når mor av forskjellige årsaker er ute på vift på egenhånd. Her om dagen skulle mor på et etterlengtet kafe-besøk med venninner. Far, altså jeg, ble hjemme som avløser.

Som jeg sa har jeg to sønner. Sønn nummer 1 er to og et halvt år. Sønn nummer 2 er ni måneder. Sønn nummer 1 har blitt såpass gammel at han kan plasseres foran TV. Sønn nummer 2 raser rastløs rundt i lav åling som en kjempestor larve og hogger uvørent tak i alt som er innen rekkevidde. Sist jeg var hjemme alene datt sønn nummer 1 ned halve trappa. Påfølgende mandag troppet vi opp i barnehagen, der sønn nummer 1 stolt viste fram avtrykket etter teppet som han hadde fått i panna. Far var ikke like stolt.

Dette var foutsetningene før jeg igjen skulle trå til som hjemlig au pair. Jeg nekter ikke for at jeg var litt spent på utfallet. Og det begynte bra. Sønn nummer 1 viste seg fra sin beste side. Det var et befriende fravær av trassanfall denne ettermiddagen. Vi bedrev tiden med å bygge Lego: Sønn nummer 1 konstruerte flotte hus og høye tårn som sønn nummer 1 rev ned fortløpende mens beina gikk som trommestikker. Sønn nummer 2 prøvde seg også som byggmester. Hovedsakelig jobbet han etter haglemetoden, altså ved å hamre en stor mengde klosser mot hverandre på måfå mens han utstøtte uartikulerte rop. Vi hadde det i det hele tatt svært trivelig.

Etter en stund ville sønn nummer 1 titte litt på sin nyinnkjøpte DVD med "Brannmann Sam" ("ingen er så kjekk og stram" osv osv). Jeg benyttet sjansen til å fore sønn nummer 2 med grøt og morsmelkerstatning.

Og det var omtrent her det begynte å gå utforbakke, føler jeg. Sønn nummer 1 begynte å oppføre seg merkelig. Ikke ville han legge seg, og ikke ville han sitte på fanget. Sønn nummer 1, stakkar, satt storøyd og forlatt foran flatskjermen mens far bakset med en motvillig lillebror.

Det slo meg at sønn nummer 2 kanskje var sulten, siden han spiste små mengder grøt. Riktig nok lepjet han i seg en god del mormelkerstatning, men hva slags mat er vel det for små karer i sterk vekst? Jeg smurte en blings med prim, og den forsvant i rekordfart ned i den lille magen. Jeg pustet lettet ut og tenkte at nå kommer han nok til å sovne, nå som han har fått i seg litt mat.

I selvsamme øyeblikk presterte sønn nummer 2 en gedigen sprutbrekning. Gul gjørme ispedd nykvernet kneipp med prim sprayet over bord, stoler og nattdresser. Sønn lo av hele opptrinnet og virket fornøyd med utfallet, far var mer i tvil. Det ble feberaktig skifte av nattdress mens jeg samtidig konverserte med sønn nummer 1 om et større branntilløp i Ponty-pandy ("Te, pappa, BANNBIIIJ!").

Det ender som regel godt. Etter at mageinnholdet var vasket opp var det på tide å finne senga. Sønn nummer 2 hadde åpenbart ikke godt av morsmelkerstatningen, og nå som den var sendt i retur sovnet han sporenstreks. Også sønn nummer 1 fant roen etter noen omganger med pekebok og ajajajaja BOFF. Til slutt kunne far legge beina høyt foran TV og være tilfreds med dagens innsats.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (9)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00