Jeg vil takke deg, måneden mars!

av Fureflagellat  mars 27, 2009 at 8:16 pm (1) Stikkord:

Jeg har tidligere øst min edder og galle over møkkamåneden mars, en måned kalendere rundt omkring knapt vil vedkjenne seg. Hadde mars blitt født i middelalderen, ville den blitt satt ut i skogen for å bli spist av ulver. Hvis de ville ha den. Mars. Tvi.

Igjen, og jeg fatter ikke at jeg gidder å bry meg, for jeg visste det, innerst inne, at det kom til å skje, at igjen, har luremusa mars gitt seg til å spontanmenstruere. Lovnader om glade dager på sykkelsetet med fønvind i håret og en følelse av forventning til sommeren så intens at det tyter ut av rectum har igjen blitt gjort til skamme på en måte som ville fått begge medlemmene i «Fuck for forest» til å rødme av sjenanse.

Allikevel, mars, jeg takker deg gjennom tårene, jeg pusser min rødmussede nese med min broderte neseduk, og takker deg, for at jeg nok en gang fikk gleden av å måtte fjerne et lunende teppe av fjærlett sne fra min terskel, for at jeg igjen fikk valuta for pengene hva gjelder vinterdekk til bilen, og for at du ikke lar oss legge et glemselens lindrende slør over erkjennelsen av det lugubre stykke klima vi har hatt den tvilsomme glede å bli født inn.

Takk skal du faen meg ha!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Jeg velger meg FAEN ikke mars, i hvert fall

av Fureflagellat  mars 13, 2009 at 11:09 pm (1) Stikkord:

Av alle bedritne jævla møkkamåneder som utgjør vinterhalvåret i den gregorianske kalenderen peker mars seg ut i negativ retning. Og da har jeg regnet med november, en måned som man antar ble oppfunnet av en gjeng homofile jødiske venstreradikale i 1945 for å hevne seg på nazistene.

Mars er måneden som kan finne på å slå om seg med godvær og takdrypp på dagtid, men som like gjerne slipper ut en seks-sju vintre om natta, mens den tømmer et helt lass snø i ditt blide åsyn når du minst måtte forvente det, gjerne i det du er i ferd med å bla om til april i Blindeforbund-kalenderen, du vet den du fikk i posten like oppunder jul, med bilde av de nusselige førerhundvalpene, og som du kanskje egentlig burde betalt noe for.

Hvis måneden mars hadde vært en kvinne hadde hun vært tidenes luremus; hun hadde løpt omkring i åletrangt lårkort med spretne pupper og lovet bort søtladen elskov, for deretter å forvandles til en kjip isdronning så fort mørket senket seg, med agurkskiver på øynene, papiljotter i håret og migreneanfall så kraftige at de kunne veltet en bulgarsk regjering, for ikke å snakke om at ethvert tilløp til sengekos ville kommet like langt som en fjert i motvind.

Hva med denne globale oppvarmingen som Al Gore har lovet oss i en årrekke? Når får vi merke den i praksis, og ikke bare på en graf, liksom? At snittemperaturen øker en lusen fillegrad hjelper meg midt i rumpesprekken, kjør på med en 15-20, da begynner vi å snakke, og kanskje vi blir kvitt denne hersens snøen som laver ned uten stopp, og har gjort det så lenge jeg kan huske, og det er omtrent så langt tilbake som til forrige uke. Nå er jeg lei av å grave fram bilen med snøfreser når jeg skal en kjapp tur på butikken for å kjøpe to melk, en pose Twist og fire vørterøl (hvis de har).

Mars, du kan dra til Helvete, og for min del kan du bli der, så jeg kan hoppe over 31 bortkastede dager mens jeg venter på sommeren, og gå rett på sjefsmåneden april. Jeg husker faen ta meg ikke hva han heter, men han som valgte seg april, han støtter jeg minst hundre prosent.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (9)

Nice, NRK

av Fureflagellat  februar 21, 2009 at 9:33 pm (1)

Av en eller annen grunn, og for første gang i mitt liv, satt jeg nå nettopp og fulgte den norske Grand Prix-finalen med argusøyne (dette kan eller kan ikke ha direkte sammenheng med sommerfuglen til Tone Damli Aaberge, red. anm.).

Åkkesom, jeg formoder at lyse hoder i NRK tenkte at de skulle avslutte første del av showet på en skøyeraktig måte, og hva er vel da bedre enn å hyre inn et menneske til å etterligne en narkoman forhenværende soul-sanger? Det vitner om et overflod av respekt for dine medmennesker når du bruker to minutter av statskanalens beste sendetid til å trekke noen gjennom gjørma fordi de har vært så uheldige å rote seg borti dop, og introdusere dem med fullt navn.

Omtrent slik vil jeg tro planleggingsmøtet foran kveldens storslagne finaleshow hørtes ut, hadde man vært flue på veggen:

-Møtet er satt. Første punkt på dagsorden er underholdning før pause og VM-aften. Jeg har blitt bedt om å gi ordet direkte til Ragnar-Roger, som er her på PRYO-uke fra Reitgjerdet ungdomsskole og tepperens. Vær så god, Ragnar-Roger.

-Ja, jeg har altså (promp) fått tidenes ide til verdens kuleste avslutning før VM-kveld starter: La oss kle opp noen som narkoman, så (promp) kan denne personen sjangle (promp) rundt og spille dopa. Det blir utrolig lattervekkende, kult (promp), og dessuten kommer det til å trekke bra med seere (PRRRROMP).

-Er det så gøyalt da? Hadde det ikke vært morsommere å la denne homofile gjøken imitere en animert Wenche Foss? Det slår jo alltid an.

-Ja, eller vi kunne fått tak i et sotrør som liksom kunne være Tommy Sharif. Så kunne han stå og nirunke i ti minutter, for deretter å ta et radialdekk og tre inn på det stive lemmet sitt. Det er god TV, det! Eller hva med å lage et tablå der vi ser Anne-Cath. Vestly på dødsleiet?

-Hm. Nei, det kunne bli tatt ille opp av enkelte uten humoristisk åre. Og det er jo litt dårlig gjort å gjøre narr av fru Foss bare fordi hun er drita på sjampis til envher tid. Dessuten skal Fabian sitte i salen. Nei, da liker jeg denne ideen med dophuet bedre. Men hvem kan vi etterligne? Ronny fra plata er det liksom ikke noe sving over. Gordon, kan du slippe ut gullfisken, forresten?

-Hva med hu Amy (promp) Winehouse, da? Hu er jo bare dritfestlig nå som hun er så ofte i Se og Hør og greier. Dessuten bor hu (promp) helt borti England eller noe annet dritt, så det gjør ingenting om vi driter a litt ut (PPPPRRRRRROOOOOMMMMPPP).

-God ide. Ingen har invendinger? OK, da er saken rosinbolle, og klubbes igjennom (bank).

God dømmekraft der, altså. Vær så vennlig: Neste gang dere tenker i disse baner, ring meg og spør om det er greit. Jeg betaler tross alt for dritten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (1)

Det funker! Hijab funker!

av Fureflagellat  februar 14, 2009 at 12:18 am (1) Stikkord:

Jeg leste en sak i VG nå nettopp om dette håpløse forslaget om at politiet skal gå med hijab. Heldigvis var oppslaget illustrert med følgende bilde:

http://www.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2009/02/04/1233761049214_193.jpg

Ta en titt på bildet, og du vil umiddelbart skjønne at hijab fyller rollen den er satt til her på jorden, av forutseende imamer, nemlig å forvandle pakistanske sexobjekter til motbydelige hånhevere av norsk lov, slik at ektemennen deres slipper å bekymre seg for at de blir antastet når de er på nattpatrulje i byens gater. Disse engelske buruglene er et klart og tydelig eksempel.

Jeg har registrert at det er mye mas og diskusjon omkring dette med politi og hijab. Men løsningen er snublende nær, og den er selvfølgelig at ALLE politifolk begynner å gå med hijab. På den måten er det ingen som vil skille seg ut, og alt er tilbake ved det gamle. Anstein Gjengedal med hijab. Det hadde vært noe, dere!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Men kjære vene da…

av Fureflagellat  februar 13, 2009 at 11:41 pm (1)

Erik Solheim, og dette er i følge Dagbladet, skylder en drøss påsatte branner i Australia på de mye omtalte klimaendringene. En nokså lang vei å gå fra en gjeng idioter som tenner på noe tørt gress til økningen av karbondioksid i atmosfæren. Godt gjort, Solheim.

Det som verre er, om det er mulig, og dette er nok en gang i følge Dagbladet, er imidlertid at Solheim tror “vi nordmenn” identifiserer oss mer med forkullede folk i Australia enn med sultende stakkarer i Afrika fordi “-Dette er mennesker som ikke bor i stråhytter, men i eneboliger.”

Det er altså et av de dummeste utsagn jeg har sett i media i det siste, og jeg vil kommentere det med den solide porsjon usaklighet som det fortjener:

Vel, min gode statsråd for fordumming og miljøforkleinelse. Jeg er provosert. Jeg bor nemlig i rekkehus. Dessuten gir jeg like mye faen i australiere som i afrikanere. Så klapp igjen kjeften din, og kom ikke her og fortell meg hvem jeg skal identifisere meg med.

Takk for meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (8)

Vi er i gang igjen (Charterfeber)

av Fureflagellat  februar 8, 2009 at 10:12 pm (1) Stikkord:

Det er ikke lenge siden jeg kom meg ut igjen blant folk etter å ha vært vitne til forrige utgave av TV3s sosialpornografiske mesterverk Charterfeber, som ble sendt her i fjor høst en gang. På grunn av traumene jeg pådro meg som følge av flere ukers tilegnelse av kunnskap om nordmenns aller jævligste side, nemlig den som dukker opp i syden, har jeg gjennomgått et intenst program for å komme til hektene, bestående av akutt fotsoneterapi og daglige healende telefaxer fra Braskereidfosskvinnen (Snåsamannen var opptatt, men har heldigvis out-sourcet til andre drivende dyktige healere).

På tirsdag barket det altså løs igjen. Sadistene i TV3 spyr ubønnhørlig store mengde dritt utover eteren der de sitter borte i England eller et annet gudsforlatt land; det er utrolig at de ikke har implodert og forsvunnet i et selvpåført svart hull for lengst. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å se på Charterfeber denne gangen, jeg hadde ikke det, men slumpet til å få med meg halve reprisen som gikk en av dagene, det kan ha vært fredag, jeg er usikker. Resten av den kvelden er litt uklar.

Som før, for å unngå at du, kjære leser, skal ramle inn i samme bekmørke depresjon som meg selv, tar jeg på meg å oppsummere også denne sesongen. Du kan velge å lese videre, og vit at det i så fall er i høy grad av egenansvar, eller du kan la være. Da får du heller aldri greie på hva – om noe – du har gått glipp av.

Svein og… en eller annen full kar

Som for å gjøre et poeng ut av å denge en dau hest har TV3 dratt med seg Svein. Igjen. Selverklært kjendis (større enn Elvis OG James Bond, skal man tro ham selv (og det skal man absolutt ikke (legg merke til hvor mange parenteser jeg klarer å flette inn her))), tulle/horebukk, fyllesvin, og med en total mangel på den lille smule selvbeherskelse som hindrer oss andre i for eksempel å gå ned på kne mitt på gata og resitere fjernsynsteater fra nittensyttifire. Sammen med en annen kis med et navn som gikk meg hus forbi (men jeg mistenker at det kan ha vært Ronny-Jarle eller der omkring), er Svein plassert som reiseleder for en gruppe bablende sadomasochister som driter syltynt og loddrett i om de framstilles som deltagere av organisert fylleturisme i en programserie på TV.

Som en ekstra bonus har et lyst viasat-hode bestemt seg for å plassere et par såkalte «glamour-modeller» i reisefølgets midte (notat: husk å fylle inn artige poenger om bristeferdige silikonjur og rumpestumper smale som q-tips, kombinert med en befriende mangel på intelligens). Dette er selvfølgelig noe Svein, den gamle grabukken, vet å sette pris på, og det tok omtrent femten tidels sekund før han begynte å sikle og liksom tilfeldig strøk håndbaken over nærmeste implanterte herlighet. Den mannen er simpelthen et studium i selvbeherskelse!

Det hele kulmimerte selvfølgelig i et voldsomt fylleslag og uhemmet tørrjukking på disse stakkars vandrende juletrærne. Og må jeg få påpeke at Svein har den samme skjorta som i forrige serie. Neimen ikke verst å få renset vekk den knall røde likørflekken han fikk pådratt seg den gangen. Way to go, herr renseri-mann.

Høydepunkt: En kar i resiefølget havnet ganske kraftig på druen, feilberegnet tusenmeter-blikket, og valgte å by opp en stålstang til dans. Punktum.

Lisbeth og Nansy

De kjederøkændes og evig småbrisne bingo-vertinnene fra Østfold er med også i år. Jeg fikk ikke med meg så mye, bortsett fra at de hadde valgt å dra med seg et gammelt bingo-maskineri av sveivetypen, uvisst av hvilken grunn. Ellers er dette faktisk ganske kule damer, det skal sies.

Høydepunkt: Den ene heter altså, og jeg legger vekt på at dette er navnet hennes: NANSY.

Borettslaget

Disse ble jeg ikke helt klok på. En broket gjeng, visstnok kompiser, der alle bor i samme borettslag ett eller annet sted der votten er videst (tolk DEN, dere!). Stor spredning hva gjelder alder og tilsynelatende livserfaring, men du verden: Jeg skal ikke dømme! De kan da være bestevenner «utta HÆLVETE» for alt jeg vet. Sedvanlig optimistisk innkjøp av sprit på tax-free. Virret omkring uten mål og mening for å finne en stakkars restaurant. Ganske kjedelig gjeng.

Høydepunkt: En av dem, husker ikke navnet, dro altså til syden med en av verdens aller minste reisevesker, som var helt på grensen til å bli kalt lommebok. Faktisk ble den veid inn til 5,4 kilogram på Gardermoen. Minus emballasje vil det si omtrent fire kilo bagasje. For en uke under varme, svettefremkallende strøk. Tygg litt på den.

Tvillingene

Ah. En drøm vi mannfolk har hatt siden tvillingjentene ble oppfunnet. Tenk å havne i halmen med et par über-kåte tvillingsøstre med perfekte unge jentekropper. Alt det måtte innbære av glede og incestiøs lesbisk nytelse, men også plikter: Vil man klare å prestere under slike ekstreme krav? Lukk øynene og tenk på det, gutter. Og siden dere nå har lukket øynene kan dere stappe første ledd av pekefingrene inn i hvert sitt øre. På den måten slipper dere nemlig å høre hva tvillingene måtte ha å si, for veien derfra til erkjennelsen «Herregud, fikk jeg draget på disse deilige damene fordi jeg fremstår som attraktiv i forplantningsøyemed, eller fordi de er dumme som innholdet av en spiralloff?» er kortere enn Per Sundnes.

Høydepunkt: Gidder ikke. Finn på noe sjæl.

Så slik var det. Hvis du syns dette var (u)hyggelig lesning, ikke nøl med å hive deg over mine forrige sammendrag, alternativt et rustent knivblad, alt etter hva som passer. Jeg kommer tilbake med mer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

I serien “Filmer jeg griner av” (som ei kjerring):

av   desember 16, 2008 at 9:02 pm (Ukategorisert)

"A walk to remember". Filmen om rebellen Landon som forelsker seg hodestups og kompromissløst i prestedattera Jamie. Mot alle odds. Hun har leukemi, og vet at hun skal dø. Og dør gjør hun. Og det må bare sies, at jeg så den for et års tid siden, og nå senest i kveld, og her var det tendenser til fontene. Når jeg ser denne filmen griner jeg rett og slett som et lite barn, ei kjerring, en jentunge, hver gang og uten unntak.

Jeg har ikke for vane å sippe foran TV-skjermen. Ikke en gang når jeg ser på MacGyver. Hva er det med denne filmen som staker opp tårekanalen min? Er det fordi jeg en gang i tiden, i en periode over flere år, var sammen med en prestedatter? Nei. Er det fordi min aller beste venn døde av kreft da vi gikk i fjerde klasse (hei til deg, Gunnar, hvis du leser dette). Noe mer nærliggende, men neppe. Det er nok mer det at det er en fantastisk film. Litt teit begynnelse, men det tar seg opp. Anbefales.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Pottetrening for småbarn

av   desember 5, 2008 at 11:54 pm (bæsj, håp, pottetrening)

Jeg har to sønner, Fureflagellats sønn nummer 1 og sønn nummer 2. Nummer 2 tar etter broder’n i ett og alt, og er nok innerst inne overbevist om at han egentlig er fire år i stedet for litt over to. Således har den siste tiden vært preget av dyptpløyende samtaler omkring temaet bæsj, tiss og promp (et tema som aldri går av moten, uansett alder, som vi skal få se litt senere). Sønn nummer 1 leder an ved å blande inn bæsj i enhver samtale, selv om sammenhengen ærlig talt ofte er noe vag, og sønn nummer 2 babler i vei som en forrykt diktafon med munnen full av tunge og prøver å herme storebror så godt det lar seg gjøre. Det hele avsluttes som seg hør og bør med en god dose latterkrampe. Kanskje litt grovt, men i bunn og grunn uskyldig moro, vil jeg si.

Siste tilskudd på stammen er at sønn nummer 2 vil tisse og så videre på potte, slik som sønn nummer 1 har gjort et års tid allerede. Derfor blir det mye sprading uten bukse i stua om dagen. Her er det vel på sin plass å presisere at dette gjelder sønn nummer 2, ikke far. Potta er stand by til enhver tid, og den blir hyppig brukt, mest til å huke den nusselige lille rumpestumpen (igjen – sønn nummer 2, ikke far) nedpå for deretter å konstatere at nei, ”ingen tiffs” denne gangen heller. Det er tydeligvis stas for en liten kar å gjøre fra seg som oss ”voksne”, og av og til skvaler det friskt i potta også, til stor glede og jubel fra de øvrige familiemedlemmene.

Mer omstendelig blir det så snart det er snakk om bæsjing. Jeg har forresten lært av sambo at det ikke heter driting, spesielt ikke når det er mindreårige inne i bildet, derfor bruker jeg det sosialt aksepterte bæsjing i stedet så langt det lar seg gjøre. Uansett, når sønn nummer 2 skal dri… bæsje blir det fort en halvtimes jobbing med dype knebøy foran potta og lange forklaringer – til en viss grad uforståelige for det utrente øre – om hva som er i ferd med å skje.

Så til slutt kommer bæsjen. Og som stolt far må jeg få påpeke med det samme: For noen imponerende digre kabler den gutten er i stand til å trøkke ut gjennom det bittelille rumpehullet sitt! At et så lite menneske er utstyrt for å legge fra seg slike klanker går over min forstand. Her snakker vi odelsgutter av bibelske proporsjoner; det er postei i slike mengder at det kveiler seg omkring i flerfoldige sirkler nede i potta. Makan til dritt-lass skal du jaggu få leite lenge etter, og selv da er det ikke sikkert du finner noe lignende. Og for en entusiasme! Det er et ubestridt sunnhetstegn for gamle Norge når ungdommen omtaler sin egen dritt med slik innlevelse.

Opp gjennom åra er det ikke få timer jeg har tilbrakt på en svett doring med et utlest Donald-blad. Det er med en umåtelig stolthet jeg konstaterer at arven er videreført, og at også den oppvoksende slekt kan finne gleder i denne nødvendigheten som avføring er, tross alle småborgerlige fordommer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Et poetisk bidrag til julebordet

av   desember 5, 2008 at 11:08 pm (damenes, julebord)

Jeg føler at det er på sin plass å bidra til almuen med denne poetisk inspirerte "damenes tale" jeg holdt på et julebord på jobben for omtrent fire år siden. Det burde være unødvendig å tilføye at jeg fikk mye skryt for talen. I hvert fall fra halvpraten av de tilsetedeværende. Men pussig nok var det ingen kvinner som ville danse med meg etterpå. Det må skyldes akevitten.

 ————————

Da vil jeg gjerne at alle menn her i forsamlingen tar en kikk omkring. Se så mange vakre kvinner som er her i kveld! I timevis har de stått foran speil i ulike størrelser og gnidd seg inn med diverse allergener og karsinogene midler.

Og grunnen? Jo, for å ta seg pent ut overfor oss menn. Vi, en gjeng grobianer, som ganske sikkert vil bli langt fullere og dermed langt eklere enn vi er for øyeblikket. Med etanolens velsignelse forvandles vi sakte og sikkert fra sindige akademikere til den huleboeren vi stammer fra. Men kvinnen, den tålmodige kvinnen, pynter seg allikevel for oss, i forvissning om at hun risikerer omfattende klåing og hjelpeløs sjekking fra julebordfulle mannfolk med svetteringer på skjorta. Vil vi la dette skje med våre kvinner? Vil vi utsette dem for en slik fornedrelse? Nei, sier jeg. Så, alle menn, vær vennlig å holde hendene for dere selv. Vi gjør dette til damenes aften, i kveld skal de få tafse så mye de orker på oss!

Dette har forresten jeg personlig avklart med min samboer (som heter Reidar…), så den biten skulle være grei.

 

Jeg avslutter med en poetisk hyllest til kvinnen, naturens vakreste skapning:

 

O kvinne

O kvinne, o kvinne, du gjør meg perpleks

Du tenker så mangt, du er mystisk, kompleks

Hvem er du, kvinne, vær vennlig: forklar!

Pytt, jeg prøver selv, jeg får visst ikke noe svar

 

En enkel innføring i kvinnens topografi

Kan av og til trengs og vil for mange være nyttig.

Hør hva jeg sier, gutter, og bli til menn

Skriv gjerne ned stikkord, ta fram deres penn.

 

Vi starter med hodet, det sitter på en slank hals og tipper

Med rødmalt munn og øyne med lange vipper

Håret er blondt og skal være glansfullt og pent

Og kjære jenter, det bør aller helst være rent

Nedover fot og oppover lår.

En silkemyk legg helt uten hår.

Bena skal være slanke og lange

Og gjerne ikledd benklær som er trange.

Som enorme fjell av kjøtt og hud

Troner de mot meg, og de bærer et bud

Om nytelse av en annen verden.

Ved brystene er det passe å ta en pause på ferden.

En kroppsdel som virkelig vekker begjær

Den skal jeg ikke nevne navnet på her.

Det er nok å si at den er en myk, trygg havn

Som befinner seg der hvor ryggen skifter navn.

 

Nå ser jeg at jeg har fått med meg feil versjon av diktet, men jeg kan ikke huske den originale, så jeg får vel bare ta denne…

 

Til slutt er det bare en ting å si

Og merk mine ord: det er ikke ironi.

Det eneste av verdi på innsiden av en kvinne

Det må du lete i skrittet for å finne.

————————————————–

Herfra gikk det egentlig bare nedover. Noen av landets aller skarpeste kvinnelige professorer innen biologi-fagene satt i salen. Tro meg når jeg sier at dette er damer med bein i nesa (og Gud veit hvor ellers), som ikke lar seg tråkke på tærne uten kamp. Så vil enkelte spørre om det var verdt det. Svaret runger gjennom rommet, uklart på grunn av julebordets gleder, men like fullt dypfølt: Så klart!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (1)

Bak en kake og… vask håret?

av   november 20, 2008 at 8:59 am (bakepulver)

Det viser seg, og jeg må si det er til min overraskelse og store morskap, at det eksisterer en slags subkultur, om man kan si det slik, av mennesker som har gitt shampoo og balsam på båten til fordel for – hold dere fast – bakepulver og eple-eddik.

Det ville nok ikke vært førstevalget mitt dersom jeg sto i dusjen og oppdaget at det ikke var annet enn promp igjen på shampoo-flaska, men for all del, hver sin lyst.

Jeg vurderer å forsøke dette sjøl. Forresten tror jeg ikke vi har bakepulver i kjøkkenskapet, men vi har en pakke tørrgjær for søt bakst. Det burde vel gjøre samme nytten?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

« Previous entries Neste side » Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00