Charterfeberkramper

av   oktober 29, 2008 at 9:18 am ( Charterfeber)

Akkurat da jeg trodde det ikke kunne bli verre, da jeg trodde grunnfjellet var nådd, da jeg var på mitt mest sårbare og ikke trodde jeg kunne tåle mer roting i mennesket aller mørkeste tendenser til å drite seg loddrett ut i syden, da satte jeg meg ned for å se på ”Charterfeber”. Nok en gang.

Lisbeth og NANSY

Her ble det en tur bak Charterfeber-puta igjen. Mens de festglade damene nøt en kaffe og Baileys, samt en 18-20 ”røk” på verandaen, ble Lisbeth vár saftig ungkjøtt i nærheten. Selvfølgelig hauket hun over til småguttene, og en av dem kom faktisk over. En glatt svenske, viste det seg, han kunne vel være snaut 20 somre. På ett eller annet vis klarte Lisbeth, hun kan vel være rundt 50 vintre, å få til et opplegg med helt klart seksuelle overtoner med denne svenske gutten, som også kunne fortelle at han hadde en rekke ”kåmpissar” som mer enn gjerne stilte opp, dersom NANSY skulle få litt kløe i fileten også, og at alder ”bara är en siffra”. Søtt.

Høydepunkt: Lisbeth proklamerte at hun var så begeistra for unggutter, spessielt dissa svenske, for døm er lissom med på alt, døm. Og selv om det ikke er riktig så morsomt lenger, heter faktisk den ene NANSY.

To tulledamer med lodne cowboyhatter

Sist dukket det opp to småpiker, som, på tross av at de ikke er eneggede tvillinger, stadig går omkring i identiske plagg. Og for å være ærlig er plaggene litt for trange og litt for glorete til at de er artige å gå omkring med, til og med i syden. Men dem om det. I går så jeg ikke så mye til dem, men jeg hørte godt fra bak puta mi. Jeg hørte hvordan de av en eller annen grunn eglet seg innpå en gruppe bygningsarbeidere som ante fred og ingen fare. Jeg hørte hvordan de kjøpte en litersflaske med nesespray (”Kænn ju drink allkohol vid diss?”), men mest av alt hørte jeg at den ene fikk et akutt anfall av Jerusalem-syndrom da hun besøkte en lokal katolsk kirke. Tårene rant i dette sterke møtet med kitchy bilder av Jesus. Hvorpå hun bannet så det gløste og måtte gå ut i ren skam.

Høydepunkt: Ingen i det hele tatt. Kanskje bortsett fra episoden med nesesprayen.

Pensjonistene

Våre glade gamlinger durte omkring i buss for å suge til seg litt av den autentiske greske kulturen.

Høydepunkt: Bussturistene besøkte et ekte, gresk hjem. Tenk det. Det må ha vært en opplevelse å få trenge seg inn i huset til en vilt fremmed og studere familiebildene deres og de slitte møblene i finstua. Flott måte å vise respekt for andre kulturer på, også så lærerikt, da gitt!

Svein og Nina

Etter et par vellykkede dater var raketten Svein klar for det skjebnesvangre stevnemøtet med uvennen Nina. Siden Svein og Nina, som jeg har skrevet om før, har røket i tottene på hverandre av uklare årsaker, var det uvisst hvordan dette skulle gå. I hvert fall forventet jeg ikke samme uforbeholdne suksess som sist gang, der en annen frier med ett eller annet navn erklærte Svein sin uforbeholdne hengivenhet, og slo fast at han var det vakreste mennesket hun hadde møtt, ”både inni og utenpå”. Ganske sikkert et sitat fra ”De blå sidene” i Norks Ukeblad, og ganske sikkert basert på at kvinnemennesket 1)  har et annet forhold til hva som er vakkert enn majoriteten av folk ellers, eller 2) Svein har vist andre sider – HELT ANDRE SIDER som er verdt å elske – ved seg selv som ikke har blitt gjengitt på fjernsyn. Som respons brøt Svein ut i spontan krampegråt, noe som var et rørende syn, all den tid han lå drapert med skrevende bein i trang hvit bukse med åpen smekk.

Uansett, jeg digregerer (ja, det går faktisk an å si). Om det var for å unngå de helt store kranglene, eller om kveldens sjekker, den ovenfor nevnte Nina, gruet seg en smule til stevnemøtet, hadde hun i hvert fall drukket seg snydens og satt og snøvlet særdeles gneldrende allerede da daten tok til. Svein lot seg selvfølgelig ikke be to ganger, men slo lystig følge inn i de druknes rekker. Etter et intermezzo der Svein datt på ræva i en søppelhaug, samt deklamerte et utvalg fjernsynsteatre fra sent 70-tall, endte det med at en fylleglad Nina avslørte at hun nok elsket Svein, tross alt, mens hun klamret seg fortvilet til en karusell. At hun ikke spydde opp daquirien er nok bare tilfeldig.

Høydepunkt: Ingen som jeg kan komme på.

Hvis jeg ikke befinner meg på lukket avdeling skal jeg forsøke å komme med et sammendrag neste uke også. Nå må jeg trekke meg tilbake for å lappe litt på Charterfeber-puta mi. Den begynner å bli slitt, stakkar.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Charterfeberfantasier

av   oktober 15, 2008 at 8:45 am ( Charterfeber)

Selv om jeg har fått påvist dobbeltsidig håravfall og har gått opp fire styrker i brilleglass på grunn av den sjelelige påkjenningen tar jeg også i dag på meg å videreformidle hendelsene i siste episode av ”Charterfeber”.

Som det bør være kjent for de fleste, om ikke annet så fra mine tidligere innlegg, er en stor del av ”Charterfeber” på TV3 viet kjærlighetens mirakel. Mer spesifikt skal en mann, Svein, og en kvinne, Hilde, sjekkes opp av henholdsvis tre kvinner og menn. Sist uke ble det gjennomført et par begredelige stevnemøter. Det var knyttet stor spenning til hvordan datene skulle utarte seg denne gangen. Vel, kanskje ikke så stor spenning, men uansett.

Hilde og sjekker Tore gjennomførte en fin første del av daten, det må jeg si med en gang. Begge viste seg fra sin beste side. Tore hoppet til og med i strikk og ble belønnet med en bamseklem.

Høydepunkt: Tja, ikke så mye morsomt å sette fingeren på, egentlig. Jo! Tore (altså sjekkeren) hadde en T-skjorte påtrykt ”Tore på sporet” (altså Tore Strømøy). Kanskje ikke det jeg ville valgt til en første date, men hver sin smak.

Beibsa så jeg ikke så mye til i går. Det vesle som var satt jeg for det meste bak charter-puta mi. Jeg fikk med  meg såpass at det fortsatt er høy puppefaktor. Noe som ikke akkurat bidrar til å heve standarden på programmet. Ikke det at jeg har noe imot pupper, altså. Men det får da være måte på.

Høydepunkt: Hm. En løs tråd i puta, gitt. Den plukker jeg litt på.

Når det gjelder våre helter Kristoffer og Fred Åge kunne jeg fortalt at de kjøpte seg hver sin flytemadrass med Liverpool (altså fotballklubben) påtrykt. Jeg kunne også fortalt at Kristoffer fikk låne kompressor i sjappa der de kjøpte madrassen for å blåse den opp, og at han ved et uhell kom til å blåse opp madrassen inntil den sprakk. Slikt kan skje den beste. Videre kunne jeg fortalt at Fred Åge ikke klarte å komme seg opp på flyteremediet i bassenget. Men det var ikke på grunn av manglende innsats, det skal være visst. Jeg kunne avsluttet med å fortelle at jeg lo en god del av dette.

Det vil jeg derimot ikke gjøre. Stakkars Kristoffer fikk så vondt i magen at han måtte tilbringe den siste natta i syden på sykehus. Heldigvis klarte Fred Åge å rappe med seg et par tøfler, slik at han hadde en suvenir. Kristoffer og Fred Åge dro hjem og er derfor TV-historie. De vil bli savnet.

Høydepunkt: Alt de har gjort gjennom hele serien!

Lisbeth og NANSY virrer fortsatt rundt i halvfylla, noe som ikke er spesielt interessant TV, for å være ærlig. Lisbeth kan for øvrig avsløre at hun etær absoultt ALT, unntatt levær, for en gang fekk hu dårlig levær. Vel, Lisbeth, fortsett å bøtte nedpå med Whiskey og pils på denne måten, så får du snart dårlig lever igjen.

Høydepunkt: Ingen, bortsett fra at den ene av dem heter NANSY.

Avslutningsvis vil jeg fortelle om Svein. Svein er en mann i sin beste alder. I en annen tid, på et annet sted, kunne Svein fort vært en gave til den ugifte kvinne, eller den gifte for den del. Han har blitt flydd inn til Aiya Napa av TV3 for å være med i et sjekkeopplegg, som nevnt. Daten sist uke gikk ikke så bra, i hvert fall ikke sett utenfra. La oss derfor oppleve ukens date fra Sveins ståsted. Tenk deg en godt oppjaget Alex Rosen. Velkommen til Sveins hode.

Fy faen, hvem er det som dæljer sånn på døra? Å faen, det er date i dag igjen. Hva skjedde egentlig i går? Det kjennes ut som noe har krabba inn i kjeften min og tatt reper’n. Jo visst faen, jeg rula karaokebaren! Dritfett. Hun lille snertne dropset måtte jo bare være dødsimponert. Skulle være bra muligheter for å få seg litt sprosse der snart. Nei faen, det nytter ikke å ligge her og klø seg på balla. Jeg får se til å få på meg et håndkle og åpne døra. Er vel ingen vits i å dusje, jeg ser jo bare helt topp ut med greasy hår. Men det kan være greit å pusse tenna i tilfelle det skulle bli noe drøvelsleiking.

Der har vi hu andre, ja. Fy faen, hu er bare dødsdigg. Kjenner det napper som faen. Skal vi ut og sykle, sier’a? Fy faen, det blir jo bare fett. Da får jeg brifa med den jævla fete nye raceren min. Dessuten har jeg hørt at damer blir dødsgra av å sitte og gli fram og tilbake på et sykkelsete.

Fy faen, jeg tar meg bare helt konge ut i denna åletrange sykkelbuksa. Forresten er jeg enda bedre i nettoen, så jeg får se til å få kledd av meg så fort anledningen byr seg.

Fy faen, denna sykkelturen er jo bare helt dødsfet. Først stopper vi for å pisse, og nå ligger vi her og kliner, liksom. Det var bedre enn hu andre ripsen, som ikke gadd å synge karaoke en gang. Ikke hadde ’a med sigaretter heller. Fy faen, håper dama legger merke til den ekstraordinært store kølla mi gjennom den litt for trange sykkelshortsen. Tipper hu bare blir dødsimponert. Det, pluss at jeg ligger her med sykkelhjelm. Konge!

I hælvete, skal jeg opp i paraglider, sier’u? Det er jo bare jævlig livsfarlig.  Men faen, må jeg gjørra det for å komme i buksa på ’a så visst faen. OK, here we goaaAAAAAAAAAAAAAAAAH!

Fy faen, det var bare dritskummelt. Jaggu har jeg fortjent å få litt kyss, klapp og klem nå. Se der, ja, fikk jeg lirka av ’a bukse ute i vannet. Og der slenger ’a seg over meg. Men i hælvete, denna daten går jo bare helt konge. Tipper hu dama har lyst på kjepp så det holder.

Her er det på sin plass å ta time out inntil neste uke. Da er det klart for del to av datene til Hilde og Svein, nemlig den romantiske kveldsdaten. For Hilde kan det stort sett gå bare oppover, sammenlignet med den forrige middagen, og det får vi håpe det gjør. For Svein… Vel, det burde være rom for forbedringer der også, men det gjenstår å se.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (13)

Synsk og synsk, fru Blom

av   oktober 13, 2008 at 2:04 pm (Ukategorisert)

Stakkars Saera Khan har sittet mye i telefonen i det siste, og det har kostet henne dyrt. På mange måter. Man kan alltids diskutere medias håndtering av saken, når utfallet ble slik det ble. Men det er en annen ting jeg har tenkt over, og som jeg syns mange andre hadde hatt godt av å legge merke til også.

Da Khan-dama ringte disse klarsynte for å slå av en prat dreide visstnok mange av samtalene seg om hvordan den politiske karrieren hennes kom til å utvikle seg videre. Da skulle man tro at de synske burde forutsett at nettopp den oppringningen hun holdt på med for øyeblikket kunne komme til å koste dama jobben. Kanskje de ikke er så synske som de vil ha det til?

For deg der ute som er litt usikker på om du lar deg lure av alskens sannsigere og spåmenn- eller kvinner, eller eventuelt absolutt alt som dumper ned i innboksen din, kan du klikke på denne linken. Jeg fikk denne lille saken på mail her om dagen. Etter å ha fullført testen vil du befinne deg i en av tre kategorier:

1.  Du ble mektig imponert, og tror fullt og fast at en powerpoint-presentasjon faktisk besitter overnaturlige evner. Du mottar et medfølende klapp på skuldra.

2. Du klarte å finne ut hvorfor enkelte muligens blir mektig imponert og mottar 10 poeng.

3. Du har du tro på at dette bare er lureri, men skjønner ikke helt hvordan det fungerer: Ikke gi deg, du klarer nok å avsløre bløffen til slutt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (3)

Forferdelig fra Ali Farah

av   oktober 10, 2008 at 8:56 am (rasisme, sofienbergparksaken)

Jeg har skrevet et innlegg tidligere om det som skjedde i Sofienbergparken i fjor, der Ali Farah ble slått ned, og ikke minst det som har skjedd i etterkant.

I dag kom det et innlegg i Ny tid fra Ali Farah. Jeg kan med det samme si at dette med god margin er det verste jeg har sett på trykk noen sinne. Det er vanskelig å forstå hvordan Ny tid lar dette slippe til på kronikk-plass. Ali Farah fremholder fortsatt at Erik Schjenken, ambulansesjåføren som ikke tok Farah med til sykehus etter at han ble slått ned, er rasist.

Og ikke nok med det: Farah gir Schjenken skylda for imperialismens herjinger i Afrika, og en rekke andre forhold som omfatter undertrykking av mennesker med en annen hudfarge enn hvit.

Jeg klarer egentlig ikke å kommentere innlegget ytterligere. Det var rett og slett for ille, jeg vil faktisk si at det grenser til galskap. Det er et par poenger jeg vil trekke frem, nemlig at Norge aldri har bedrevet kolonisering i Afrika, og i alle tilfeller er det en grov bom å skylde det på Schjenken, eller i det hele tatt dra det fram i denne sammenhengen. Alle oppegående mennesker forstår at ambulansepoersonellet ikke hadde kolonialiseringen av Afrika i tankene da de valgte å la Farah bli liggende. Videre er det Farah som er rasisten her, fordi han tar det som en selvfølge at alle nordmenn behandler ham dårlig fordi han kommer fra Somalia.

Dermed sier han at alle hvite er dårlige mennesker, og hva er det, om ikke rasisme? Kan det faktum at Farah alltid har blitt tråkket på skyldes trekk ved hans personlighet? Jeg vet ikke, for jeg kjenner ham ikke, men å dømme ut fra kronikken hans begynner jeg jammen å lure. Det ser også ut som Farah helt har glemt at det var en Ghaneser som slo ham ned. Så vidt jeg vet er Folk fra Ghana ganske mørke i huden, så da mener kanskje Farah at det var greit, siden slaget ikke kunne være rasistisk motivert.

Jeg oppfordrer alle til å lese innlegget selv. Se gjerne også intervjuet med Schjenken gjort av Aftenposten. Så får det bli opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om hvem som er den uforsonlige i denne saken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Fortsatt h

av   oktober 8, 2008 at 8:30 am ( Charterfeber)

Jeg skal ikke påstå at det er på utallige oppfordringer, men det er altså på tide med et sammendrag av siste episode av ”Charterfeber”. For nok en gang var det klart for store mengder oppgitte utrop da jeg og fru Fureflagellat benket oss foran TVen, utrustet med hver vår pute i tilfelle ting skulle bli altfor flaut. Etter den moderate suksessen med det forrige innlegget føler jeg at det er viktig at jeg fortsatt tar ansvar og bringer videre det jeg var så heldig å få overvære.

Beibsa

Strikkhopp og nok en gang rikelig med seksuelt antydende innhold.

Høydepunkt: Puppeeeeer!

Karaoke from Hell

En realtivt begivenhetsløs episode for disse gutta, og til slutt dro de hjem, gitt.

Høydepunkt: Vokalisten fikk flettet skjegget sitt av et kvinnemenneske som ikke visste hvem Johnny Depp er, noe som tyder på at hun hadde tilbrakt de siste 25 årene i en pappeske på toppen at et fjell uten kontakt med folk.

De handikappede

Kristoffer (fortsatt bitteliten) og Fred Åge (fortsatt CP-rammet) har etterhvert blitt favorittene mine blant charterturistene. Med stoisk ro og et filosofisk syn på det meste tar de turistlivets utfordringer på strak arm. I går sto blant annet en runde mini-golf på programmet. Fred Åge bestilte køller og fikk greie på hvor de skulle starte (”Where are we… start…”). På forhånd kunngjorde Kristoffer at han hadde liten erfaring med mini-golf, noe som var totalt overflødig informasjon, for det så vi ganske tydelig da han tok til å dælje ballen omkring på måfå. Etter en astronomisk mengde slag fikk han faktisk ballen ned i hullet! Fantastisk.

Høydepunkt: Kristoffer forsøkte å kjøre radiobil. Sier ikke mer.

Lisbeth og NANSY

Hobby-alkoholikerne fra Sarpsborg rir videre, og i går ble det kåsert over hvor fantastisk godt det er med kaffe og Baileys. Men Baileysen må blandæs i kaffæn, altså, ikkæ sant, NANSY? Ellers drikkær vi’n ikkæ, NANSY. Har’u løst på en røøøøk, NANSY? Det ble presisert at når de drakk kaffe og Baileys, da var det ferie. Pussig påstand, for allerede i første episode fikk vi se at damene rave omkring hjemme i Særp mens de lyttet til Zorba og tyllet i seg – ja, nettopp – kaffe og Baileys.

Høydepunkt: Svært få. Rent bortsett fra at den ene altså heter NANSY.

Sjekkerne

TV3 har sveivet i gang et slags Reisesjekken-opplegg, og i går var det klart for den første individuelle daten. Jeg begynner med damemennesket, som jeg nå har fått med meg heter Hilde. Hennes første date var en herremann med et noe uheldig ytre, og jeg er klar over at det er dårlig gjort å karakterisere folk ut fra kroppslige tilkortkommenheter, så jeg skal ikke gå i detalj. Tenk forresten Slanke-Bjørn framfor Brad Pitt. Sånn, det får klare seg. Men at et menneske er fetladent inntil det invalidiserende spiller ingen rolle, slikt kan jo oppveies med store doser naturlig sjarme og et vinnende vesen. Dessverre gikk det ikke helt slik i går, da det gikk mest i enstavelsesord og vulgære observasjoner av teddybjørner involvert i analsex. Jeg får la tvilen komme sjekkeren til gode og ta med i beregningen at vedkommende muligens ble framstilt negativt på TV.

Så var det Svein, da. Ting begynte i og for seg helt greit, da Svein og daten hans, en liten spurv med klær fra barneavdelingen på Hennes og Mauritz, ankom den romantiske klippen hvor daten skulle starte, og de kom seg ut av drosjen uten hendelser. Deretter gikk det for det meste nedover. Svein hadde nemlig glemt sigarettene, og han hadde vanskelig for å fatte hvordan han skulle holde ut en hel time sammen med jentungen uten å kjederøyke. Han gikk langt i å anklage henne for ikke å ha tatt med sigaretter, på tross av at hun faktisk ikke røyker. Du verden, den mannen vet å gi komplimenter.

Daten kulminerte på en karaoke-bar, der nevnte Svein presterte å drikke seg grøfte kanyledritings, tømme en halv flaske rød likør over den hvite T-skjorta si, iføre seg hvite pumps, og gjøre to burlesk-dansere ille berørt. Og når ikke bare en, men to, burlesk-dansere er ille berørt, da er det så ille at ille-måleren står og dirrer på rødt.

Midt oppi det hele satt sjekkeren i et hjørne og så heller misfornøyd ut, mens Svein vrikket seg gjennom lokalet. For å si det på en måte Svein forstår: Fikk du ikke dyppa laksen den kvelden, så får du det faen meg aldri. Du er bare helt konge!

Høydepunkt: Svært få, bortsett fra at jeg innså at Svein helt ærlig syns han var blant verdens aller kuleste typer der han holdt showet sitt, og derfor kan det godt hende at han er den dummeste personen som noensinne har blitt vist på en TV-skjerm.

Neste gang kommer vi til å bli kjent med et aldersdement trekløver, i følge reklamen. Jeg gleder meg allerede.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (0)

Slagene i Sofienbergparken – nok en gang

av   oktober 7, 2008 at 8:57 am (rasisme, sofienbergparksaken)

Det siste året eller så har vi blitt tutet ørene fulle av den såkalte Sofienbergpark-saken. Som de fleste vet dreier det seg om en stakkar ved navn Ali Farah som ble banket i hodet med noe hardt i Sofienbergparken i Oslo. Ambulansepersonell ankom stedet, og vurderte det slik at han ikke hadde behov for å bli tatt med til sykehus. Dette må, i følge Kohinor Nordberg, Alis samboer, være rasistisk betinget.

I den forbindelse tror jeg det passer med en liten historie. For en tid siden ble farmor kjørt til sykehus midt på natta med et mulig hjerneslag. Hun var relativt frisk og rask bortsett fra noen skrammer her og der etter å ha falt, og etter en kjapp sjekk på legevakta ble hun sendt hjem. Dette på tross av at legen innrømmet at hun sannsynligvis hadde hatt et lite slag. Dagen etter tok hun kontakt med fastlegen, og hun ble innlagt på minuttet. Heldigvis gikk det bra (i likhet med Ali Farah), men hun ble i det minste undersøkt skikkelig til sist.

Farmor er født og oppvokst i Norge, har bodd i samme bygda hele livet, og  er omtrent så norsk som det går an å bli. Jeg kan dessverre ikke rope opp om at hun ikke fikk tilstrekkelig medisinsk hjelp fordi legen handlet rasistisk, uansett hvor behagelig det hadde vært. Da hadde jeg i hvert fall hatt noe å skylde på. Da hadde jeg sluppet å innse at leger er mennesker og at helsevesenet ikke er ufeilbarlig. Nå må jeg i stedet anta at legen var inkompetent og gjorde en feilvurdering. Eller kanskje, bare kanskje, er han en drivende dyktig kar som var uheldig akkurart den natta. Kanskje hadde han vært lenge på vakt og var sliten, eller han hadde kranglet med kona og var ukonsentrert, hva vet jeg.

Kanskje vi må tro ambulansemann Erik Schjenken når han sier at han ikke handlet rasistisk, men at det var en feilvurdering han har angret bittert på. Vi kan jo ikke gå ut fra at mannen står der og ljuger.

Jeg er lei hele Ali Farah, og framfor alt Kohinor Nordberg, som er den som har skreket høyest. Jeg forlanger å blir trodd når jeg sier at det ikke er på grunn av hudfargen deres. Det er fordi de påberoper seg rasisme så fort de føler seg tråkket på. Jeg misliker folk som utnytter rasisme-begrepet til egen vinning på denne måten. Slik fritar de seg selv for skyld i alle saker der de mener seg dårlig behandlet, men skyver i stedet ansvaret over på alle som noensinne har tatt en beslutning som går i deres disfavør. I hvert fall så fremt vedkommende har feil hudfarge i forhold til dem. Det vitner om liten evne til selvinnsikt fra Farah/Nordbergs side, og dessuten en forsvinnende liten vilje til forsoning og tilgivelse.

Det spiller ingen rolle om de er født i Norge, Kenya eller hvilket som helst annet land. Slike folk har jeg ingenting til overs for.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

“Sjokkerende” om Facebook!

av   oktober 6, 2008 at 8:50 am (agurknytt)

Akkurat nuh er hovedoppslaget på VG nett at Pia Haraldsen har 4000 venner på Facebook, og det uten en gang å ha opprettet en profil selv.Også jeg som trodde agurksesongen var over for lengst.

Dette, mine damer og herrer, er det vi kaller en overflødig nyhetssak. Frøken Haraldsen lider ingen overlast på grunn av dette, og det gagner henne heller på ingen måte – bortsett fra at hun får trynet smurt utover nettavisa til VG enda en gang, selvfølgelig.

Det er vanskelig å forstå hvordan man kan forsvare å bruke tid på en slik "nyhet" så lenge man kan lese litt lenger ned på siden at minst 58 mennesker omkom i et jordskjelv i Kirgisistan.

På den annen side – Kirgisistan finner vi knapt på et kart. Pia har vi jo sett både på TV og i Se og hør opptil flere ganger, så hun kjenner vi liksom litt, gjør vi ikke? Slik er det, synd, men sant.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (8)

Fyllesjuke

av   oktober 1, 2008 at 12:07 pm (alkohol)

Jeg er i et av mine mer filosofiske hjørner i dag.

Hva hvis man våkner en morgen og er akkurat like sjuk som etter en beinhard rangel – MEN IKKE HAR DRUKKET ALKOHOL KVELDEN FØR!

Da er det grunn til å blir drittredd og forvente å lide en grufull død i løpet av de nærmeste timene.

Av ting man vanligvis putter i kjeften må alkohol være blant de verre, i hvert fall dagen derpå. Allikevel kjører vi i oss, jeg gjør det også, gang etter gang, og lærer aldri. Kan noen vennligst forklare meg hvorfor?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (10)

Charterfeber i 40

av   oktober 1, 2008 at 8:56 am ( Charterfeber)

For den som ikke allerede vet det kan jeg opplyse at det hver tirsdag på TV3 går av stabelen et aldeles fantastisk halvdokumentarisk program omkring fenomenet ”nordmenn på sydentur”. Jeg snakker selvfølgelig om ”Charterfeber”, som jeg av en eller annen grunn har blitt sittende og følge med på i høst. Å se på ”Charterfeber” er en til tider smertefull opplevelse, hvor jeg deler tiden inn i 30 prosent forbløffelse over menneskeheten og 70 prosent der jeg gjemmer ansiktet i en pute i forlegenhet over nevnte menneskehet. Jeg har aldri vært så mye flau over noe annet som har vært vist på TV noensinne. Det er mye rart man skal utsette seg for.

Men det er selvfølgelig en grunn til mine lidelser, nemlig at jeg skal kunne gjengi innholdet i denne bautaen i norsk TV-historie til alle dere som har vært så heldige at dere ikke har TV3, eller av andre grunner har tatt et aktivt valg for å unngå de varige synsskader man som kjent risikerer når man ser dobbeltfete mennesker i badedrakt størrelse tomannstelt velte omkring i halvfylla på en overfylt sandstrand mens kameraene surrer og går.

Så derfor: Vi befinner oss på Aiya Napa på Kypros sammen med en gjeng festglade nordmenn. Slik er stillingen i ”Charterfeber” per 1. oktober 2008:

Sjekkerne

Som en rød tråd som fører rett ned i Helvetes ulmende avgrunner følger vi en gruppe forvirrede menn og kvinner i alle aldre som ønsker å sjekke opp to personer som har vært tilstrekkelig mye i Se og hør til å bli kalt ”kjendis”. Dette er en mann ved navn Svein og en kvinne jeg ærlig talt ikke husker navnet på, men at hun har en hysterisk latter, det kan jeg bekrefte.

TV3 har fått flydd inn noen såkalte friere, tre til hver, med den hensikt at de skal komme i buksa på våre charterhelter. Litt av en utfordring, da Svein stort sett flyr omkring uten bukse mens han knar intetanende med-turister på puppene og vræler ufinheter med sensuell whiskey-røst. Frierne hans er alle utrolig forelsket, forståelig nok. I går var vi dessverre vitne til at følelsene kjølnet mellom Svein og sjekker Nina. I den forbindelse forsøkte Svein, stakkar, å forklare på diplomatisk vis overfor kamera hvorfor det skar seg. Nå føler jeg vel at han ikke sto løpet helt inn, i og med at han mer eller mindre skjelte henne ut fordi hun var et innesluttet troll, og at hun torpederte imaget hans som førsteelsker.

Foreløpig høydepunkt: Sjarmøren Svein antaster en vever jentunge på Gardermoen, som senere viser seg å være en av sjekkerne hans, hvorpå han avslører at han kjente ”noe som røkka”. Dette er det klasse over.

De handikappede

Fred Åge (CP-rammet) og Kristoffer (bitte liten) har bestemt seg for å dra på en riktig heisatur. Jeg er klar over at man ikke skal spøke med de handikappede, men jeg vil allikevel gjengi følgende sekvens fra første program, der Fred Åge og Kristoffer ankommer Gardermoen og finner seg selv stående foran en innsjekkingsautomat fra Norwegian. Kristoffer trykker, mens Fred Åge kommer med oppmuntrende tilrop. Det går på skinner helt til skjermen forlanger å få vite antall kolli. Kristoffer stusser, men Fred Åge kan opplyse at det dreier seg om antall kilo på bagasjen, hvorpå Kristoffer trykker ”40” eller noe i den duren. Maskina setter i gang og spytter ut omtrent femten meter med bagasjelapper. Kred til dama bak innsjekkingsskranken for å beholde steinansiktet idet Kristoffer avleverer båndsalaten og ber henne fikse hele greia.

Foreløpig høydepunkt: Kristoffer spør en drosjesjåfør, forsøksvis på engelsk, hvorfor det ble krig mellom Hellas og Tyrkia. Å ja, også da Kristoffer gikk bananas og kjøpte cirka sju flasker brennevin i Tax-free på Gardermoen. Alt under 40 prosent ble forkastet som oppvaskvann. Skulle holde for ei uke, det. Eller da de besøkte en moskè, gikk ned på kne og ga seg til å rope ”Allah, allah”. Hvis ikke det er å vise respekt for fremmede kulturer, da veit ikke jeg.

Lisbeth og NANSY

To modne damer fra Sarpsborg på tur. Da låter det omtrent slik: ”Vi skar tel Syden og drekka vårs fullæ, NANSY”. ”Trur’u det hållær me 9000 sigarettær og 38 pakkær rullings for ei ukæ ’a, NANSY?” ”Vi settær oss her og røkær litt, NANSY”. ”Nå skar vi finnæ’n Oddvar, NANSY.” ”Næ, akkurat sammæ drosjebil som for 22 år sia, jo, NANSY.”

Foreløpig høydepunkt: Absolutt ingen. Bortsett fra at den ene hetær NANSY.

Beibsa

Tre småjenter fra Haugesund eller der omkring, konsekvent omtalt som ”beibsa”, som fremstilles som de reneste sex-symboler med plenty sakte film av lyske-områder og hoppende pupper, og som dessuten har store problemer med å låse opp dører. Vil tippe at de er mektig imponert over hvordan de framstilles på fjernsyn.

Foreløpig høydepunkt/lavmål: En av de tre ringer hjem for å gratulere datteren sin med ETTÅRSDAGEN. Som hun feirer mens mor er i SYDEN. Håper den syden-turen var bestilt i goood tid på forhånd og uten mulighet for refusjon, for å si det sånn.

Karaoke from Hell

En gjeng rockere som har bestemt seg for å gjøre suksess med et opplegg en av dem har kopiert direkte fra en klubb han var på i Sveits en gang. De har ikke engang tatt seg bryet med å endre navnet. Konseptet er at gutta spiller beinhard metall mens representanter fra publikum kommer opp på scenen for å synge. Gutta påstår hardnakket at de ikke har øvd, og at de overhodet ikke har kontroll på det de holder på med, men jeg mistenker dem for å drive litt spill for galleriet, og dermed er de muligens de eneste som faktisk behandler programkonseptet med den porsjonen ironi det fortjener.

Foreløpig lavmål: Konserten i en klubb i Nikosia, der en håndfull svartkledde rockere headbanger til ”I love rock and roll” med ”Katrina and the waves”, en av de dårligste og dessuten minst rocka rocke-låtene som noensinne er fremstilt.

Slik ligger det altså an. Så vidt jeg kan skjønne ingen grunn til å begynne å se på, men jeg lover å fortsette. I folkeopplysningens tjeneste, selvfølgelig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (23)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00