Snill mot dyra og en hårreisende versjon av “bro bro brille”

av   mai 27, 2008 at 1:58 pm (Ukategorisert)

I forbindelse med et prosjekt jeg har gående, som, skal jeg dømme etter tidligere erfaringer, sannsynligvis kommer til å løpe resten av sommeren, hadde jeg hjelp av sønn nummer 1, på tre og et halvt, med noe gravearbeider i hagen her om dagen. Murer skal rettes opp og planter skal fjernes eller erstattes med nye. Altså blir det en del roting i jordsmonn med passende redskaper av ymse slag.

Det var da vi kom over en meitemark, en av mange den dagen, men sønn nummer 1 fant det i hvert fall for godt å holde det sprellende dyret i hånda mens han doserte over temaet meitemark, med en oppmerksomt lyttende far lent mot spaden. Til slutt kom vi fram til at man skal være snill mot dyra, hvorpå marken ble sluppet ut blant jord og stein, der den forsvant, trolig fra seg av glede over sin nyvunne frihet, og sønn nummer 1 stilte dette spørsmålet:

"Pappa, skal vi være snill mot oksene?" Spurte altså tre-og-et-halvt-åringen. Jeg måtte selvfølgelig bekrefte at ja, vi skal være snill mot alle dyr, til og med oksene, selv om jeg var noe overrasket, jeg må innrømme det. Deretter gikk vi over til å diskutere litt omkring dette med at oksene faktisk er mannen til kua, at fra kua får vi melk, og melka kan vi kjøpe i butikken og så videre, sønn nummer 1 kunne også fortelle at vi vanligvis møter en melkebil når vi kjører hjem fra barnehagen, og at her om dagen så vi en stor gravemaskin og til og med en dumper, alt sammen interessante emner man kan legge ut om i det vide og det brede (i hvert fall når man er tre og et halvt og helten kjører gravemaskin og heter farfar).

Gravearbeidet fikk en brå slutt umiddelbart etterpå, siden vi måtte inn for å se en dataanimert – og motbydelig modifisert – versjon av Ole Brumm på barne-TV. Deretter var det sengetid, hvor det ble fremsatt ønsker fra dypet av puter og dynetrekk påtrykt scener fra Lynet MacQueens liv, om at pappa skulle synge en sang, mer spesifikt den oppløftende godnatt-sangen "Bro bro brille".

De siste dagene har dette vært et fast rituale: Pappa synger med den stemmen han har, junior påpeker at dette umulig kan være riktig tekst, og tar over hele showet. Nå er det mulig jeg har misforstått teksten, men jeg er temmelig sikker på at det ikke forholder seg som sønn nummer 1 påstår, at keiseren er ”sort som en mann”, med mindre han synger om Idi Amin, og det må vi kunne anta at han ikke gjør. Uansett vanket det applaus og nattakos, og en ny dag var over.

En ganske normal dag i en småbarnsfars liv, vil jeg anta.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Si meg, har det klikket for Norwegian?

av   mai 23, 2008 at 8:17 am (norwegian, slirebillig, spam, toilljbart)

Både i ny og ne dumper det inn søppel-mail, populært kalt spam (takk, Monty Python), i innboksen min. Som regel sletter jeg over en lav sko, uten å ta hensyn til gode utsikter for økte inntekter fra snille bankansatte i Ghana, eller bedret ereksjonsevne gjennom små blå piller, framstilt under nøye kontrollerte og hygieniske forhold av en kvisete 17-åring i Bangladesh. Hvor fristende slike tilbud enn måtte være, klarer jeg å stå imot lysten til å slå til, ja, endog åpne mailen.

I dag mottok jeg en mail fra det beryktede flyselskapet Norwegian, konsernet som nærmest har revolusjonert flytrafikken her til lands, jeg vil faktisk si det så sterkt at de har rævkjørt både SAS og Braathens, først og fremst gjennom å kutte i alt som har med service å gjøre og gi kundene det de vil ha, nemlig fantastisk billige flyturer uten forstyrrende dikkedarer, herunder mat, drikke og toaletter. Som kjent: Der ingenting går inn, kommer ingenting ut.

Jeg har den udelte glede å bringe deler av nevnte mail i faksimile, for anledningen i flotte farger:

 

 

Jaha, tenkte jeg. Toilljbart slirebillig, er det noe jeg burde kjenne til? At billig betyr billig må vi gå ut fra som et faktum, men resten er for meg et mysterium. Har det noe med bartebevokste tollere å gjøre? Er det kun utreise fra Værnes? Eller er det en sterkt dyslektisk Norwegian-ansatt som har fått i oppdrag å sende meg denne mailen, kanskje skulle det stått ”Grip Deres koffert og dra til varmere strøk, vi har noen aldeles rasende gode tilbud nettopp nå”, og den stakkars dyslektiker tastet flittig i vei og endte opp med ”Toilljbart slirebillig” i stedet. Kan det være slik? Som dere ser står spørsmålene i kø, jeg er faktisk så til de grader forvirret at jeg slenger på et spørsmålstegn til slutt, liksom for å understreke graden av forvirrelse, om man kan si det på den måten?

Vennligst, kjære leser, om det er noen som mot formodning kommer fra deler av landet der dette er gjengs dagligtale: Opplys meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

Advarsel: Kan inneholde spor av…?

av   mai 2, 2008 at 3:18 pm (bakehjelpemiddel, grovbrød)

For kort tid siden gikk jeg til innkjøp av et brød, jeg kjøpte naturligvis ikke bare et brød, men også en masse andre matvarer, blant annet middag for flere dager, frukt og grønt, hermetikk og dopapir. Maten skal jo ut igjen også. Det må vi ikke glemme.

Men så var det dette grovbrødet, et bakverk som utgir seg for å være tyrkisk, av alle ting, selv om det er framstilt i Sandvika og innkjøpt på en Rema-butikk i Oslo. Hva kan et slikt brød bestå av, undrer jeg, som rettferdiggjør at det påberoper seg utenlandsk opphav? La oss ta en kikk på innholdsfortegnelsen:

Hvetemel, vann, solsikkeolje, 15 % grovrug, 25 % sammalt grov hvete, 10 % solsikkekjerner, salt og fersk gjær. Siden de øvrige ingrediensene er norske så det holder, antar jeg at det er solsikkekjernene som har sitt opphav ved Svartehavets bredd. Uansett vil jeg påstå at det er indisier og et mildt sagt tynt grunnlag for navnsettingen. Så, helt til slutt, kommer det et interessant punkt. Brødet jeg har kjøpt, og som jeg har planlagt å spise innen rimelig tid, innholder det produsenten har valgt å kalle "bakehjelpemidler".

Bakehjelpemidler.

Mon tro hva det kan være? Er det små biter av sleiver, eller metallsplinter fra eltemaskinen? Er det slik at jeg bør oppfatte dette som en advarsel, og at  jeg må ta meg i akt når jeg tygger min daglige blings med brunost? Eller er forklaringen at brødet er krydret med bartehår (eller andre kroppslige etterlatenskaper, hva vet jeg) fra den godmodige, litt fetladne tyrkiske bakeren som knadde deigen, og at dette samtidig gjør navnet "Tyrkisk govbrød" legalt? Jeg bare spør.

Jeg må si at dette er uhyre overraskende, og på mange måter like mystisk som den gangen jeg kjøpte en rekesalat av det heller billige slaget, påtrykt advarselen "Kan inneholder spor av sjømat".

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00