Jeg betalte en tusenlapp for å se noen kline

av   mars 26, 2008 at 2:43 pm (klining)

Sammen med hundrevis andre benket jeg meg i Oslo Spektrum.
Forventningen hang i lufta, også her vi befant oss, litt ute på siden, til
venstre sett mot scenen, sammen med lukten av latterlig dyr pizza, som lignet
granngivelig på Grandis, både i utseende og odør, og som ble fraktet inn av
våre medtilskuere, hvis jeg får lov å kalle dem det. Vi var som vanlig tidlig
ute, ingen vits i å ta noen sjanser, tenker vi alltid, selv om noe av det
verste vi vet, både jeg og fru Fureflagellat, er å vente. Enten vi venter på
bussen eller et forhåpentligvis severdig kulturarrangement er vi utålmodige som
småunger, vi er like på den måten.

Etter hvert som det strømmet på med folk ble det de fleste
stolene omkring oss befolket. Rett foran meg satt det et par bestående av en
mann og en kvinne som kunne være omkring de førti, sveisne folk, de så ut til å
kunne være folk med penger, i hvert fall å dømme ut fra bekledning og staffasje
ellers. Det vi kunne slå fast med stor sikkerhet er at de var særdeles
nyforelsket.

Metoden vi brukte for å komme fra til dette resultatet var å
observere dem i det de satte i gang med den verste griseklininga jeg har
bevitnet i hele mitt liv. Det var ikke det at vi nødvendigvis næret et
brennende ønske om å se på mens de på nærmest brutalt vis angrep hverandres
munnhuler med tungespissene, det var snarere slik at det var umulig å ta øynene
vekk, jeg vil sammenligne det med å stirre på en operativt inngrep vist på TV;
det er en tanke ekkelt, men samtidig fascinerende. Det var, for å si det uten
omsvøp, god gammeldags trynsleiking som foregikk rett foran skotuppene mine.

Så satt de altså der, klamret seg til hverandre i krampaktig
iver, og hakket hodene mot hverandre som to fugleunger som har røket uklar,
mens de gjorde sitt ytterste for å slikke hverandre på drøvelen. Deretter, fortsatt
tett sammenslynget, foret de hverandre med marsipanbrød, som – årstiden tatt i
betraktning – sannsynligvis hørte til i kategorien påskemarsipan, for liksom å
gjøre sammeligningen med fugler komplett.

Å. Ja. Forresten. Etter å ha studert dette fenomenet en snau
time kom James Blunt på scenen i Spektrum og leverte en minneverdig konsert. Kanskje
foreller jeg om det en annen gang.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

5 kommentarer

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

  1. Stjordal1 sier,

    mars 28, 2008 at 1:35 pm

    Er det han som synger at han er vidunderlig, det? I det uendelige? Nei, kanskje ikke det. Når det gjelder The Cleeners har jeg følgende kommentar. Prikk dem vekslelvis på skulderen og spør om det kjenner en kar ved navn Ola Strømmen (eller et vilket som helst annet navn) Når dere har spurt om dette en fire fem ganger, synker sannsynligvis kåtskapen noen hakk, og blir erstattet av en intens forbitrelse, men etter hvert vil nok unge hr. Blunt Instrument fange oppmerksomheten deres, tenker jeg. Jeg har forsøkt dette med hell mange ganger. Enkelt for meg som bor nært Hell, kan du kanskje si, og det har du rett i.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. simonsen06 sier,

    mars 28, 2008 at 1:40 pm

    *kniis..

    ;)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. realist67 sier,

    mars 28, 2008 at 1:47 pm

    Spesielt……

    Synes absolutt fremgangsmåten til Stjordal med prikking på skulderen er verdtet et forsøk…… hvis du skulle komme opp i en lignende situasjon igjen liksom….

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Fureflagellat sier,

    april 2, 2008 at 8:27 am

    Takk for rådet, siden det var så godt håper jeg det ikke er særlig dyrt. Neste gang jeg er på en James Blunt-konsert i Spektrum og et par omkring de førr porno-kliner på raden foran meg skal jeg jammen prøve det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Dag Eigil sier,

    april 30, 2008 at 9:19 am

    Sikkert vel anvendte penger! Eller så kan jo klineseansen betraktes som ren bonus, livets teater som til stadighet utspiller seg, og på steder som aktørene selv måtte velge. Etter mer eller mindre grundig overveielse, selvfølgelig. Nei, det er ikke alltid like lett når hormonene abrupt begynner å bruse i blodet, og det kanskje til og med blant veloppdragne mennesker fra møblerte hjem, der man i alle fall tidvis spiser med kniv og gaffel, kanskje til og med fiskepanetter. Og hvem vet, kanskje de leser Aftenposten, også. I opphøyet ro. :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Comments are closed.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00