Tour de sykle til jobben

av   august 30, 2007 at 12:07 pm (Ukategorisert)

Denne sommeren har jeg blitt jobbsyklist. Riktig nok veldig sporadisk, men like fullt. Jeg har opprettet mitt eget sykkelhjørne på kontoret, til stor glede – må man anta – for de to kvinnene jeg deler kontor med. Her parkerer jeg jernhesten og danderer svette sykkelbukser og sure trøyer så flott det bare lar seg gjøre (i parentes bemerket er sykkelen min egentlig laget av kompliserte aluminium-legeringer og karbon, men jernhest høres liksom stiligere ut, ikke sant?).

 

Jeg tør påstå at vi jobbsyklister er minst like tøffe som de virkelig proffe gutta. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener:

 

Fra huset vårt til jobben er det omkring 25 kilometer, hvorav de seks første går i motbakke. Ikke stupbratt motbakke, men seig er den. I hvert fall for dem som har en sekk full av klær  på ryggen full eller en sekk full av fett på magen. Jeg har begge deler. Og det er selvfølgelig et kraftig handicap: Proffene er topptrente, magre typer med treningsopplegg og et nøye balansert inntak av næringsstoffer. Jeg er i forfall store deler av uka, med sjokolade hver helg, og kanskje til og med pils. Slikt setter spor på kroppen. Like fullt står jeg opp før seks, skrever over min stolte ganger mindre enn en time senere, og tar fatt på motbakken, etter et minimum av matinntak. Jeg er sjelden særlig sulten så tidlig på dagen.

 

Sykkelproffene er stort sett flinke til å trene rolige økter inniblant. Jobbsyklister kan ikke koste på seg slik luksus. Vi må pent tråkke det vi makter. Det er alltid en som kommer bak som vi må holde unna for, eller vi skimter en seig jævel i horisonten som vi gjerne skulle tatt igjen. Samtidig skulle det vært drita moro å presse ned tida bare noen få sekunder fra i går. Selvfølgelig har du enkelte unntak, men det er helst eldre bestemødre med hjelmen i nakken og posen på styret. Slike fniser vi av når vi suser forbi dem, vi barske jobbsyklister.

 

Resultatet av hardkjøret etter å vinne sykle-til-jobben-rittet kan de fleste tenke seg. Kvalmen står øverst i halsen, melkesyra pipler nedover lårene, og blodsmaken spruter ut av øra på meg når jeg er framme på jobben en femti minutters tid seinere. Det er så vidt jeg makter å kare meg inn i dusjen og få på meg normale klær etterpå.

 Og så, noen få timer seinere, etter en knallhard sjuogenhalvtimers arbeidsdag, gjentas prosedyren i omvendt rekkefølge. Skulle like å se den sykkelproff som kunne taklet et slik treningsopplegg uten å bryte fullstendig sammen. Hah, pingler!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ingen kommentarer

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

  1. SilentChaos sier,

    august 30, 2007 at 12:14 pm

    GO, jobbsyklister! Heia!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. simonsen06 sier,

    august 30, 2007 at 12:19 pm

    Du er i hvertfall MIN helt..!!!

    Smmmmmnsa ;)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Stjordal1 sier,

    august 31, 2007 at 7:53 pm

    Jeg har ikke mage til å gjenta kommentaren, men henviser bare til den forrige…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Luringen sier,

    september 2, 2007 at 11:04 pm

    Høres slitsomt ut, amatøreri er ikke for pyser nei!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Fureflagellat sier,

    september 3, 2007 at 1:39 pm

    Stilig med dobbeltposting av innlegg, ikke sant? Enda stiliiligere når jeg ikke finner det ut før en snau uke etter at innlegget er lagt ut. Fnis.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. Stjordal1 sier,

    september 3, 2007 at 2:36 pm

    Jeg skrev en kommentar til kommentaren, men den forsvant i løse lufta. Jeg fatter det ikke. Jeg fatter det ikke.

    Jeg får si som Pompel – eller var det Pilt, nå ble jeg usikker.

    Jeg “satser” på Pompel, som falt meg inn først:

    - Det er bedre med to innlegg enn INGEN innlegg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  7. Fureflagellat sier,

    september 4, 2007 at 10:37 am

    Ja, den Pompel, den Pompel (evt. den Pilt, den Pilt) han kan få sagt det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. sizz sier,

    september 4, 2007 at 11:21 am

    Du er jammen en skikkelig barsking!! Å så 25 kilometer da! Er langt det jo!

    Hyggelig at du er tilbake forresten! :)

    Lykke til på hjemturen!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  9. Fureflagellat sier,

    september 4, 2007 at 12:08 pm

    Jeg er smigret. Selv om jeg visste at jeg var barsk fra før er det alltid moro å høre andre som syns det også.

    For ikke å bli alt for høy på pæra innrømmer jeg at hjemture i dag går i bil. Unger i barnehage, tidsklemme osv. osv.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Comments are closed.

Tour de sykle til jobben

av   august 30, 2007 at 12:02 pm (jobbsyklist)

Denne sommeren har jeg blitt jobbsyklist. Riktig nok veldig sporadisk, men like fullt. Jeg har opprettet mitt eget sykkelhjørne på kontoret, til stor glede – må man anta – for de to kvinnene jeg deler kontor med. Her parkerer jeg jernhesten og danderer svette sykkelbukser og sure trøyer så flott det bare lar seg gjøre (i parentes bemerket er sykkelen min egentlig laget av kompliserte aluminium-legeringer og karbon, men jernhest høres liksom stiligere ut, ikke sant?).

 

Jeg tør påstå at vi jobbsyklister er minst like tøffe som de virkelig proffe gutta. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener:

 

Fra huset vårt til jobben er det omkring 25 kilometer, hvorav de seks første går i motbakke. Ikke stupbratt motbakke, men seig er den. I hvert fall for dem som har en sekk full av klær  på ryggen full eller en sekk full av fett på magen. Jeg har begge deler. Og det er selvfølgelig et kraftig handicap: Proffene er topptrente, magre typer med treningsopplegg og et nøye balansert inntak av næringsstoffer. Jeg er i forfall store deler av uka, med sjokolade hver helg, og kanskje til og med pils. Slikt setter spor på kroppen. Like fullt står jeg opp før seks, skrever over min stolte ganger mindre enn en time senere, og tar fatt på motbakken, etter et minimum av matinntak. Jeg er sjelden særlig sulten så tidlig på dagen.

 

Sykkelproffene er stort sett flinke til å trene rolige økter inniblant. Jobbsyklister kan ikke koste på seg slik luksus. Vi må pent tråkke det vi makter. Det er alltid en som kommer bak som vi må holde unna for, eller vi skimter en seig jævel i horisonten som vi gjerne skulle tatt igjen. Samtidig skulle det vært drita moro å presse ned tida bare noen få sekunder fra i går. Selvfølgelig har du enkelte unntak, men det er helst eldre bestemødre med hjelmen i nakken og posen på styret. Slike fniser vi av når vi suser forbi dem, vi barske jobbsyklister.

 

Resultatet av hardkjøret etter å vinne sykle-til-jobben-rittet kan de fleste tenke seg. Kvalmen står øverst i halsen, melkesyra pipler nedover lårene, og blodsmaken spruter ut av øra på meg når jeg er framme på jobben en femti minutters tid seinere. Det er så vidt jeg makter å kare meg inn i dusjen og få på meg normale klær etterpå.

 Og så, noen få timer seinere, etter en knallhard sjuogenhalvtimers arbeidsdag, gjentas prosedyren i omvendt rekkefølge. Skulle like å se den sykkelproff som kunne taklet et slik treningsopplegg uten å bryte fullstendig sammen. Hah, pingler!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ingen kommentarer

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL

  1. simonsen06 sier,

    august 30, 2007 at 12:09 pm

    *applaus*

    Du er ihvertfall MIN helt!!!

    Smmmmnsa ;)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Stjordal1 sier,

    august 31, 2007 at 7:52 pm

    Ja, her var det ikke mye å “svare” med – jeg med mine 5 minutter på sykkelsetet vinner jo ikke å bli følelsesløs i sitteredskapene en gang. Og jernhesten (ekte!) står parkert ulåst utafor kontorvinduet, udandert og ensom.

    Jeg jobber i de samme klærne som jeg sykler i (uaha) og jentene på avdelingen flokker seg rundt – ikke meg, men kaffeautomaten. Mens de sender meg advarende blikk og sånne ting.

    Neida joda.

    Jeg er impregnert av deg. To og en halv mil! I motbakke! Og jeg som trodde at Nittedal lå på en åsrygg og ikke i ei grøft…. Geografi var egentlig et yndligsfag: Kongsvinger ligger ved Glommas kne, osv…. Det er vel bare å hente fram globussen:-)

    Gratulerer med en fin/strevsom/sunn hobby og velkommen tilbake, din feilbukk-type.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Fureflagellat sier,

    september 3, 2007 at 1:42 pm

    Nittedal ligger faktisk i en av nord-Europas dypeste grøfter. Det har sine klare bakdeler, men også en gigantisk fordel, for jeg kan skryte uhemmet av at jeg omtrent hver bidige morgen har kommet meg opp av grøfta. Jeg skryter mye av det overfor kollegene mine, og for andre jeg måtte møte på gata. Alle er like imponert.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Post a Comment

*
To prove you're a person (not a spam script), type the security word shown in the picture.
Anti-Spam Image

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00