Gaahl mann vil brenne kirker

av   januar 26, 2007 at 1:45 pm (gaahl_mann)

Vokalisten Gaahl i det oppfriskende ensemblet Gorgoroth har nylig uttalt at han syns det er alt for lite kirkebrenning rundt omkring.

Her er en liste over andre ting som Gaahl syns er artig, men som han mener det burde vært mer av:

- Maur i underbuksa
- Brødsmuler i senga
- Skarpe hjørner han kan sparke borti med lilletåa
- Skarpe hjørner han kan slå albuen mot
- Gamle damer som kjører halvparten av tillatt fartsgrense. Midt i vegen.
- Eldgamle damer som står foran deg i køa på Rema, og som skal betale innkjøpet for hele neste uke med kronestykker og femtiøringer
- Skrukk under sokkene
- Bare kaldt vann igjen når han skal dusje
- Manglende internettforbindelse når han skal sjekke om den siste mailen fra Penny-klubben har kommet
- Metalldetektorer på flyplasser ("Vennligst ta av Dem nagle-tangaen, herr Gaahl").

Nå skal jeg ikke late som jeg ikke er redd for mannen. Han er dritskummel, og sikkert mye tøffere enn meg.

Men under all den kjempeskumle sminken skjuler det seg kanskje en koselig gutt med sans for pizza og gladvold i sofakroken på lørdagskvelden?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (16)

Dagens viktigste nyhet: Penisamputasjon!

av   januar 26, 2007 at 10:40 am (penisamputasjon)

Dagbladet på nett viser seg som ansvarlig nyhetsformidler og kan bringe oss følgende overskrift: Mozart må amputere penis! med underteksten "Har hatt eresksjon i over ei uke".

Hva i all verden, tenker jeg. Har den gamle komponisten våknet opp på mirakuløst vis med en stokk stiv ståtiss? Eller er det en kirurg ved navn Mozart Olsen som må utføre en penisektomi, så og si?

Nei da, det er iguanen Mozart som er sterkt plaget med en "rød og hoven" stiv en der nede (eller hvor nå iguaner har snoppen), og følgelig må den klippes av. Dakars Mozart.

Men det er ingen fare. Hann-iguaner har to tissetasser. Og Mozart bryr seg filla om hvor mange han har, i følge veterinæren, så lenge han får seg litt.

Vel, Mozart, jeg sier lykke til. Takk og pris at det ikke er meg, for jeg har nemlig bare en.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Dr. Anders forteller en klassisk fredagsgrovis

av   januar 26, 2007 at 9:04 am (fredagsgrovis)

Noen fredager, men slett ikke alle, dumper det inn en e-post fra dr. Anders, min autodidakte forskervenn ved Usannsynlig institutt. Denne gangen inneholdt e-posten en liten grovis som jeg selvfølgelig gjerne deler med den det måtte angå. Vær så god.

For mange år siden bodde det en mann i Lom i Gudbrandsdalen som kunne skille ulike sorter trevirke bare ved hjelp av luktesansen.

For å sette mannen på prøve ble han iført bind – jeg tror det var Libresse – for øynene og fikk lukte på en rekke planker og gerikter.

Først ble en furuflis plassert under nesa hans.

"Furu", sa mannen. Så var det bjørk.

"Bjørk", gjettet mannen. Riktig igjen. Nå var turen kommet til hegg.

"Hm… Hegg", sa mannen. Alle som var til stede var stumme av beundring.

Men så var det en luring som ville spille mannen et aldri så lite puss. Han fikk en god venninne til å kle av seg på underkroppen og plassere vaginaen foran mannens nese.

Mannen så selvfølgelig ingenting, og tok et par skikkelige magadrag for å gjette hva slags tresort dette kunne være.

Nå ble han tydeligvis i tvil, for han tenkte seg om lenge, før han endelig sa:

"Nææææi, e æ neimen ihtte sihkker, men e tru de kænn vorro dassdøra på en rehketråhler" (oversettelse på etterspørsel).

God helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Skrivefeil og atter skrivefeil

av   januar 24, 2007 at 10:07 am (rettskriving)

Det er stadig fokus på skrivefeil. Jeg er nok en av dem som irriterer meg over skrivefeil og slurvete språk, særlig i media. Journalister bør så absolutt kunne skrive riktig. De burde i det minste få noen til å lese korrektur for seg.

På VGB og andre blogger er det selvfølgelig ingen kvalitetskontroll på det vi bloggere legger ut, og man kan ikke forvente at alle innlegg er fri for feil. Derfor prøver jeg å ikke henge meg alt for mye opp i feilskrivinger fra mine medbloggere. Men når det gjelder redaksjonelle artikler som publiseres i de ulike nettavisene burde det være en viss form for kontroll. Det virker det ofte som det ikke er.

I dagens VG nett kunne man for eksempel lese om funnet av en sjelden hai-art i havet utenfor Japan. Den korte artikkelen er spekket med skrivefeil og generelt dårlig språk. Artikkelen konkluderer at "haien [...] var 1,6 meter lang, men døde like etter at den ble fanget." Så den døde altså på tross av at den var nøyaktig 1,6 meter lang. Du verden.

Feil orddeling er en annen vederstyggelighet vi ser stadig mer av. Alle har vært borti ananas som biter og lamme koteletter. Forleden var jeg på en Hennes og Mauritz-butikk i hovedstaden, der jeg kom over dette skiltet: "Dun jakker m. avtagbarhette."

Også var det ordet ett, da. Ett er et tallord, et er en ubestemt artikkel. Man skal ikke skrive ett eple når man mener et eple. Å lese tekster der ett brukes konsekvent i stedet for et er veldig slitsomt.

Det påstås at SMS-språk er skyld i mye elendighet, særlig blant ungdom. Og det kan jeg være enig i, når folk begynner å skrive blogginnlegg som begynner slik: "Oxo sa j ti han duden at han ik sku g8 sg s flt lol klemz". Jeg sier bare en ting: Skjerp dere, folkens.

Dysleksi er i ferd med å bli stuerent, ja neste populært. Kan man ikke skrive, javel, da har man dysleksi. Og det er uten tvil mange som har reelle problemer. Men jeg tør påstå at de fleste andre kan lære seg å skrive riktig, eller i det minste riktigere, ved å være en smule bevisst på hvilke taster man trykker på. Selvfølgelig er det mange ord som kan være vanskelige. Mange lånord, slik som restaurant og engasjement, er kinkige, men kan læres.

Til syvende og sist er det snakk om å ta seg litt bedre tid når man skriver.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (43)

Dr. Anders tester myter: Grimaser

av   januar 23, 2007 at 6:10 pm (forskning, grimaser)

Takket være et stipend fra Norges forskningsråd har dr. Anders, min periodeakademiske venn ved Usannsynlig institutt, nok en gang kunnet gå i bresjen for livsviktig forskning. I en serie utagerende forsøk har han og et team av dedikerte forskere gjennomgått en rekke av våre vanligste myter. Rapportene fra forsøkene sender han til meg i all fotrolighet, ført i Usannsyllig institutts illustrerte standardskjema. Jeg publiserer selvfølgelig mer enn gjerne. 

Denne gangen er dr. Anders i felten for å sjekke om grimaser virkelig kan feste seg i ansiktet. 

Rapport: 1213-06

Ansvarlig (etternavn/fornavn): Anders/Dr.

Medarbeidere: Internasjonale eksperter innen grimaseforskning

Lokasjon (land/område/sted): Thailand/Phuket beach

Tidspunkt: 1310206-271006

Bakgrunn

I følge gammel overtro vil en vedvarende opprettholdelse av grimaser kunne feste seg i ansiktet og medføre varige misdannelser. Dette har man i alle fall blitt fortalt av sine mødre. Vi ville sjekke om dette var tilfelle.

Det er få og kontroversielle rapporter å støtte seg til i litteraturen. Det eneste tilfellet var en gårdsgutt like utenfor Narvik, som i 1906 visstnok skal ha påført seg selv lang nese (Grijmaazen et. al 1908). Dette ble senere avfeid som sludder, og det viste seg at studien var delvis finansiert av foreningen ”Quinder imod Grinemaser av 1899”.

Hypotese

Ei grimase kan’kje vara evig, veit du.

Forsøkets utførelse (herunder utstyrsliste)

For å være sikret at forsøkene ikke skulle påvirkes i uforutsigbar retning av varierende norsk klima ble prosjektet flyttet til Phuket i Thailand, som kan tilby et stabilt behagelig klima.

Av utstyr ble det kun benyttet forskernes egne ansikter og fingre.

Det ble skåret flere ulike ansikter, så og si (se under for utfyllende info). For hver grimase ble det også gjennomført en negativ kontroll, som besto i en forsker med forsøksvis nøytrale ansiktsuttrykk.

Kontroll

 Figur 1 En av forsøkspersonene umiddelbart i forkant av forsøkene (A) og etter fjorten dagers sammenhengende festing testing (B).

Grimase 1: Carl & Horst

Dette er en klassiker som har fått navn etter vår alles Carl Ivar og Norgesvennen Horst Tappert, bedre kjent som Derrick, på grunn av det særegne utseendet grimasen medfører. Årsaken bak denne grimasens popularitet er sannsynsligvis at den er enkel, men effektiv.

Utførelse

V. hånds index plasseres i nedkant av ansiktets sentrale nostralparti og forskyver lateralt mot skallen. H. hånds digitus medius plasseres på v. inferiore øyelokk, mens h. index hviler mot h. inferiore øyelokk (Fig. 2). Trekk fingra sørover og forsøk å etterligne Kåre Valebrokk etter en lang dag på kontoret.

Resultat

I alt en person deltok i forsøket, inkludert negativ kontroll. Det ble ikke observert varig hverken oppstoppernese eller poser under øynene hos noen av forsøksindividene, selv ikke etter 45 minutters grimasevarighet. Riktig nok ble det registrert noe posedannelse mot slutten av oppholdet i forsøksområdet, men det ble forklart med stor arbeidsinnsats og sene kvelder.

Figur 2 Fremstillling av den meget utbredte Carl & Horst-grimasen slik den ble utført av vår forsøksperson.

 

Grimase 2: Silkesvarten

En annen klassiker som har fått navn etter måten gebisset blottes og etterlater et inntrykk av at man nettopp har kikket inn i et hestegap. 

Utførelse

V. hånds fire forfingre plasseres dentalt i v. kjake. H. hånds fire forfingre plasseres dentalt i h. kjake. Tennene kan med hell klappes mot hverandre. En lokal variant fra Smøla benytter tommelfingrene (digitus tommeliius) for å trekke inferiore øyelokk nedover.

Resultat

Også i dette forsøket var det dårlig oppmøte. Bare en enkelt ivrig forsker deltok (Figur 3). Heller ikke her ble det observert signifikante grimasale trekk i etterkant av forsøket.

Figur 3 Den minst like populære ”Silkesvarten” ga også negativt resultat i vårt forsøk.

 

Konklusjon

På grunnlag av disse omfattende forskningsdataene konkluderer vi med at myten omkring grimaser og deres varighet er det reneste vissvass. Dette er også i samsvar med vår innledende hypotese.

Det må feires med et seminar. Hurra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (3)

Elendig togsikkerhet!

av   januar 22, 2007 at 9:00 am (togsikkerhet)

I løpet av helgen har jeg, på grunn av dårlig vær, fått tid til å gå gjennom en omfattende videodokumentasjon av en rekke togulykker. Dette gjør jeg på privat initiativ fordi jeg føler at det er et viktig tema som ofte utelates fra medias søkelys.

Det har vært mye stygt å se, ikke minst i etterkant av ulykkene: Jernbanens ledelse har konsekvent bortforklart hendelsene. Noen uavhengig granskning var det aldri snakk om. I de fleste tilfeller ble også de ansatte ved jernbanen gjenstand for skamros, selv om de helt tydelig hadde vært i beste fall inkompetente. I mange tilfeller var rett og slett uaktsomhet årsak til ulykkene, uten at det ble kommentert.

Under har jeg gjort en liten oppsummering der jeg har brukt et par av ulykkene som eksempel. Jeg kommer også med en rekke forslag til tiltak som vil kunne bedre ulykkesstatistikken.

Type ulykke: Avsporing

Involverte: Percy og en rekke uregjerlige godsvogner

Årsak til ulykken: Godsvognene slo seg som vanlig vrange og kjørte for fort ned en helning slik at Percy ikke var i stand til å bremse. I en sving oppsto en alvorlig avsporing, der bussen Bertie, med hele jernbanestyret om bord, så vidt unngikk å bli truffet. Heldigvis kom kranen Harvey til unnsetning og fikk godsvognene tilbake på sporet.

Konsekvenser og tiltak: I etterkant fikk Harvey velfortjent skryt av kontrollsjefen, for anledningen iført flosshatt. Percy ble stemplet som et offer for ondskapsfulle påfunn fra godsvognene. Det ble imidlertid ikke gjennomført represalier mot godsvognene. Det er kun et spørsmål om tid før slike ulykker skjer igjen.

Et arbeidsmiljø der stadig mobbing og hundsing fra godsvogner er dagligdags kan i lengden gå ut over de ansattes psykiske helse. Det anbefales derfor medarbeidersamtaler og arbeidslivsundersøkelser for å finne årsaken til godsvognenes ubehøvlede opptreden.

Type ulykke: Ras på grunn av tåkelur

Involverte: Thomas og Toby

Årsak til ulykken: En nyinnkjøpt tåkelur gikk av idet Percy passerte med postvognene sine. Percy passerte fritt, men like etter gikk et ras som følge av tåkelurens voldsomme lydstyrke. Store stein- og jordmasser blokkerte skinnegangen og ødela tåkeluren, slik at Thomas kjørte rett inn i rasområdet. Bak Thomas kom Toby, som heldigvis ble varslet i tide og fikk stoppet før en alvorlig kollisjon oppsto.

Konsekvenser og tiltak: Selv om en tåkelur er et prisverdig tiltak, må det ikke overskygge det faktum at rassikringen langs jernbanen er elendig. Kontrollsjefen, for anledningen iført flosshatt, roset Thomas og Toby for snarrådig opptreden, og innrømmet at tåkeluren bråket litt vel mye. Det ble allikvel ikke iverksatt livsviktig rassikring av hverken ulykkesstedet eller andre strekninger.

Og slik kunne jeg fortsatt. På den lille øye Sodor, med sine utrolig mange kilometer jernbane, skjer det stadig grove ulykker på grunn av dårlig vedlikehold, elendig snøbrøyting og slurvete ansatte. Det er signallys som ikke er i orden, helikoptre som lastes for fulle og styrter (heldigvis som regel i en beskyttende høystakk), og hjemsøkte gruer som sprer frykt blant lokomotivene.

I tillegg til dette må togene kjempe mot en udugelig ledelse med kontrollsjefen i spissen. Det mistenkes en utbredt korrupsjon innad i jernbanen. Med den utsvevende livsførselen kontrollsjefen fører, med sin flosshatt og enorme investeringer i eiendomsprosjekter både i Monaco og på Solkysten, kunne til og med vannverkssjefer på Romerike hatt ett og annet tips å plukke opp.

Det bør snarest opprettes en uavhengig granskningskommisjon som kan kartlegge forholdene for toget Thomas og vennnene hans. Vi er ikke tjent med å ha en jernbane som hjemsøkes av ulykker. Økte vedlikeholdsutgifter bør i stor grad kunne tjenes inn ved å effektivisere driften. Ikke minst kan det kuttes ned på antall lokomotiver. Med de tekniske nyvinninger som er gjort de siste år innen togtrafikk, og med passasjerenes stadig økende krav til komfort og punktlighet, er det også et spørsmål om såpass mange damplokomotiver er kostnadseffektivt.

Mitt forslag er oversendt Jernbaneverket på den lille øya Sodor v/kontrollsjefen. For anledningen iført flosshatt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (7)

Homo-idrett og hetero-parade

av   januar 11, 2007 at 10:31 am (hetero, homo)

Via snirklete omveger havnet jeg tilfeldigvis på nettstedet gaysir.no, som kunne opplyse meg om at homo-NM i håndball samler mange deltagere. Hele ti lag med homser og lesber tar turen til Trondheim for å møtes til edel kappestrid. Gledelig for både tilskuere og deltagere.

Men ett spørsmål dukker opp: Er ikke dette strengt tatt diskriminering? Seksuell legning skal ikke være avgjørende for deltagelse i idrett eller andre aktiviteter i samfunnet, skal det vel?

Vil jeg få rosende omtale i media dersom jeg svinger i gang et hetero-NM i håndball, der homofile er ekskludert fra å delta? Neppe.

Jeg vurderer også å starte min egen hetero-parade, der jeg kler meg i konservative hetero-klær, vifter med flagg og roper ut for all verden at jeg er hetero.

Ikke fordi jeg har noe imot homofile, men fordi jeg er så lykkelig over å være hetero.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (15)

Skritt-juks og fanteri

av   januar 11, 2007 at 9:09 am (puls, skritt-juks)

Som den TV-slaven jeg er satte jeg meg selvfølgelig ned for å se på Bedre puls på NRK. Til møbelbransjens fortvilelse ble det lansert en konkurranse for å få folk opp av sofaen. Poenget er å telle skritt med et dertil egnet apparat, for så å registrere antallet på en nettside. Den som kommer først fra Nordkapp til Lindesnes vinner en tur til Roma. Gratulerer.

Jeg har ikke skritteller og kommer nok ikke til å skaffe en med det første, men i dag sjekket jeg innom sida for moro skyld. En som har skritteller er en kvinne ved navn tonee. Siden konkurransen begynte har hun registrert 238.026 skritt. Konkurransen begynte mandag 8. januar.

8. januar. I skrivende stund, 11. januar, er det tre hele dager siden. La oss regne litt: 238.026 skritt på tre dager blir 79.342 skritt per dag. Forutsatt at tonee har en skrittlengde på 0,8 meter har hun tilbakelagt 63.473 meter og noen centimeter i snitt de siste tre dagene. Eller altså godt over 63 kilometer. Forutsatt at hun går med en fart på 5 km/t, som er rimelig å anta, har hun altså gått omtrent 12 timer i døgnet de siste dagene. Selv om hun løper med 10-12 km/t har hun brukt over fem timer. Jeg regner med at hun må stoppe for å spise eller i det minste gå på dass inniblant også.

Selv om jeg er full av beundring over den voldsomme innsatsen tonee legger for dagen, sammen med dere andre som har passert 200.000 skritt allerede, tror jeg det har oppstått en misforståelse, som jeg vil forsøke å oppklare:  Det er meningen at man skal bruke en enkelt skritteller, ikke ti stykker som man henger rundt på kroppen og summerer på slutten av dagen.

Lykke til videre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

En småbarnsfars bekjennelser fra Syden, del VII. Eller: Tåpelig tidsfordriv i bassenget

av   januar 3, 2007 at 8:25 am (sydenferie)

Når man ligger og røyter ved et svømmebasseng dagen lang er det viktig å ha litt å gjøre slik at tiltaksløsheten ikke tar fullstendig overhånd. Anbefalte aktiviteter er å drikke øl, bade med smågutten eller late vannet i bassenget på en diskret måte. Imidlertid blir dette kjedelig i lengden. I Syden har man  ansatt folk for å finne  på spas og moro for oss turister.

Jeg er lite bevandret i turismens mystiske kodeks, og pool games var helt ukjent for meg inntil nylig. Jeg hadde ikke gått glipp av mye. Pool games består av diverse idiotiske leker, for det meste i form av konkurranser mellom to lag. Det forventes at man deltar med livet som innsats for sitt lag.

For eksempel måtte man svømme så fort man kunne for å bli den første til å berøre et håndkle, eller kaste vannballonger til hverandre fra stadig lengre avstander uten at ballongen sprakk. Relativt traurige greier, med andre ord. Men folk gikk på med liv og lyst, akkompagnert av dårlig musikk og oppildnet av en hyperaktiv spanjol som forklarte spillereglene på fire språk – samtidig. Det tragiske var at majoriteten av deltagerne var klønete, trege mennesker som ødela for både seg selv og laget. For oss i publikum ble det en del å more seg over og mye forferdelig å se.

Selv om engelskmenn generelt er feite er det noen som peker seg ut i negativ retning. En særlig drøy dame skulle delta i et spill der poenget var å sette seg ned i en gigantisk badering, for så å padle tvers over bassenget så fort som overhode mulig. Vel, dette kvinnemennesket ville satse litt ekstra og foretok et uvakkert svalestup fra bassengkanten og ned i flyteelementet. Idet hun med all sin betydelige tyngde fikk kontakt med baderingen ble det klart at den ikke var konstruert for slike påkjenninger.

Ringen sprakk. Med et smell.

Og kvinnfolket forsvant under overflaten med et kjempeplask. Dagens konkurranse ved bassenget ble avlyst av den nå litt slukkørede spanjolen med mikrofonen. Den elendige musikken ble tonet ned til en behagelig bakgrunnsstøy. Jeg trenger vel ikke legge til at jeg koste meg så flesket disset der jeg satt under parasollen min.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (15)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00