Fra min skisseblokk: Krig og elendighet II

av   desember 11, 2006 at 8:08 pm (Tegninger)

Noen flere militær-inspirerte tegninger som jeg har gravd fram fra gamle tegneblokker. Denne gangen noen som er litt mer avslappet i streken, hvis man kan uttrkke det slik.

Flere tegninger i samme sjanger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Over: Jeg gikk hardt ut som superstreber under førstegangstjenesten, men endte opp som denne karen med påfølgende ubehageligheter fra befalet. Dessverre har jeg aldri kommet meg helt over holdningen som er illustrert her. Så litt godt kom det da ut av et års betalt opphold i Nord-Norge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Over: Bakgrunnen for denne siste tegningen er at jeg var stabs-soldat under førstegangstjenesten. Vinteren 96/97 var SVÆRT snørik i indre Troms. Vi hadde hovedansvar for snømåking i mye av leiren. Resten sier seg sjøl…

Krig og elendighet I

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (9)

Fra min skisseblokk: Krig og elendighet I

av   desember 11, 2006 at 7:53 pm (Tegninger)

En ganske lang periode av livet mitt var jeg interessert i alt som hadde med våpen og det militæret å gjøre. Etter førstegangstjenesten var jeg kurert for godt. Jeg bladde i noen gamle tegneblokker her om dagen og fant noen av tegningene fra denne perioden.

Over: For den som lurer står denne karen med en lysrakett i hendene…

Under: Dette er den type tegninger jeg liker best å tegne: Ganske kjappe skisser med myk blyant.

Under: Jeg husker ikke helt når jeg tegnet denne karen, men han er i hvert fall pansersoldat ser det ut til.

Under: Jegersoldat tatt ut av fantasien.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (15)

Den arbeidsløse supermodellen

av   desember 11, 2006 at 8:28 am (supermodeller)

Etter flere år på catwalken var det ikke lenger bruk for supermodellen "Bjelle" (uttales "Bjell"). På grunn av det strenge kroppsidealet ble det krevet at hun skulle legge på seg minst femten kilo fordi ingen ville ha en radmager mannekeng-kropp lengre. I dagens motebilde var det lubbent som gjaldt.

"Bjelle" spiste så mye hun bare klarte. Ja, det gikk faktisk så langt at hun til og med dyppet bomullsdottene i litt syltetøy for å øke kaloriinntaket, og ikke bare oppnådde metthetsfølelse. Men ingenting hjalp. Til og med den daglige desiliteren gulrotjuice nektet å legge seg på ribbeina hennes. Fortvilet appellerte hun til modellbyråene rundt omkring, men alle ga henne en kald skulder.

Så sto hun der en bister høstkveld, ensom, tynn og forlatt, mens vinden pep rundt de spinkle armene hennes. Det var bare en ting å gjøre: Gå på arbeidskontoret.

Arbeidsformidlingen har ikke mye å tilby en avdanket supermodell uten annen jobberfaring enn merkelig gange og samleier med pompøse klesdesignere. Til slutt fant hun allikevel en jobb som merkelig nok viste seg å passse utmerket: Bryggesjauer. Og det gjeldt ikke bare henne.

Over hele verden trippet eks-modellene ut på kaianlegg og bryggekanter. De viste seg å være overraskende senesterke, og var i stand til å slepe til og med de tyngste sekkene med italiensk sement uten problemer. De tradisjonelle sjauerne – hårete grobianer som spyttet snus, klødde seg i skrittet og bannet – ble skjøvet til side av den nye arbeidsstyrken, og fikk nye karrierer som baseballspillere.

I tillegg til å tåle umåtelig stor arbeidsbelastning viste det seg at supermodellene kunne gå lang tid uten næring av noe slag, unntatt et aldri så lite påfyll av speed eller kokain i ny og ne. En hel yrkesgruppe var reddet fra unyttig lediggang.

Inspirert av denne: http://e24.no/medier-og-reklame/article1564466.ece#VG

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

En småbarnsfars bekjennelser fra Syden, del IV. Eller: Tatoverte engelskmenn med fotballtrøyer

av   desember 11, 2006 at 8:10 am (sydenferie)

Jeg vil fortelle litt om noen observasjoner jeg gjorde i løpet av min famøse Syden-tur. Det dreier seg om engelskmenn. For det er snodig med disse engelskmennene. De fleste av dem har tatoveringer, og til tider kan det virke som om de fleste av dem også befinner seg i Syden.

Selvfølgelig er det en god porsjon nordmenn og andre skandinaver i Syden. Og hollenderne og tyskerne dukker opp over alt. Men engelskmennene er det til enhver tid utrolig mange av. De har flere fellestrekk, blant annet at de er bleikfeite og utelukkende spiser fish ’n chips og annen grisemat, slik at den eneste forskjellen på hjemme og ferie for dem er temperaturen. I tillegg til at det ikke er vegg-til-vegg-tepper og peiser i alle rom, selvfølgelig. Ikke en gang på dass.

Det engelskmenn virkelig har til felles er tatoveringer. Noen kvinner, og bortimot samtlige engelske menn. Å tatovere folk, altså å være tatovatør (eller tatovatrise, som det heter) i England må være et svært innbringende yrke. En hver god engelskmann har minst én tatovering, de aller tøffeste har fire og til og med fem. Motivene spenner fra diskrete roser til fargerik skamfaring av hud i slik utstrekning at det ville fått Michael Jackson til å bli grønn av misunnelse. Uansett hvilken kategori tattisene kommer under kan man neppe si at de er elegante. Ikke med beste vilje.

I tillegg til tatoveringer og overdreven bruk av hårprodukter har engelske herrer hver sin fotballtrøye. Formodentlig for å støtte ett eller annet favortitt-lag. For meg, som for det første misliker fotball ganske sterkt, og dessuten ikke syns det er videre sveisent med idrettsbekledning utenom trening, var dette et begredelig syn. Kan ikke disse menneskene i det minste forsøke å kle seg anstendig? Må de absolutt vasse rundt i grell fotballmundur overalt hvor de ferdes? Vi kom også i fyllefortrolig snakk med noen engelskmenn, og hva pratet de om? Fotball, selvfølgelig. Hva ellers.

Stillingen i engelsk fjerdedivisjon ble inngående debattert, samt litt skryt av et britisk lag (husker ikke hvilket) som den ene tilfeldigvis hadde valgt som sin favoritt. Dette laget hadde vunnet tre ting på en gang for noen år tilbake, noe som visstnok var spesielt gjevt. Enten var det et Kinder-egg eller ligamesterskapet og noe annet tull de vant. Det hørtes neste ut som herværende engelskmann hadde bidratt personlig. Å dømme ut fra kroppsbygning og åpenbart mangel på sportslige ambisjoner og ferdigheter vil jeg si at han for det meste bidro ved å pimpe pils og stappe i seg fettholdige matvarer. Jeg antar at nevnte fotballag kunne klart seg fint uten den hjelpen.

Engelskmenn er noen lugubre typer, i hvert fall dem jeg har møtt. Enhver som ikke kan føre en samtale om annet enn den sterkt overvurderte idretten fotball klarer jeg ikke å bruke overvettes mye tid på. Da vil jeg heller nyte mine pils i fred.

Neste gang: Fråtsing på høyt plan og en rekke ubehagelige toalettbesøk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (9)

Dr. Anders forteller idiotiske fredagsvitser

av   desember 7, 2006 at 2:26 pm (fredagstullball)

Denne uka har jeg mottatt nok en mail med fredagshumor fra dr. Anders, ansatt ved problematisk institutt og mitt holdepunkt i den akademiske verden.

Denne gangen må det stå dårlig til, for det er bare idioti han har å fare med, i form av noen stort sett rasistiske såkalte one-linere i beste Se og Hør-stil. Ikke er det spesielt morsomt heller.  Det er nesten flaut, men i mangel av noe bedre (dårligere):

-Hva kaller man en inkontinent same?
-Skvettlapp.

-Hva kalles et samisk medlem i Hells Angels?
-Skinnlapp.

-Hva med en motebevisst same?
-Merkelapp.

-Hva heter en samisk bonde?
-Åkerlapp.

-Hva kalles sameguttene etter at de har fått juling?
-Rislapp.

-Hva heter en samisk ansatt på Rema1000?
-Kassalapp.

-Hva kalles den samiske mesteren i snooker?
-Kølapp.

-Hva heter eiendelene til en same?
-Lappesaker.

-Hva sier man om en same som er frelst på origami?
-Papirlapp.

-Hva bruker samene når de skal i butikken?
-Snyscooter.

-Hva sier man om en same som er god til å smøre ski?
-Klister-lapp.

-Hva slags dans er mest populær på lokalet i Alta?
-Lapp-dance.

-Hva kalles en same som bruker snus?
-Prislapp.

-Hva sier man til en middelaldrende same?
-Femtilapp.

-Og hvordan betegner man en hundre år gammel same?
-Jubilant.

-Hva blir samen når han er sjuk?
-Slapp lapp.

-Hva kalles en søring utkledd som same?
-Jukselapp.

-Hva er det samene har på gulvet i stua?
-Lappeteppe.

-Og hva har de på kjøkkenet?
-Linoleum.

-Hva fikk samejenta på bryllupsnatta?
-Det som sto på lappen.

Nå er det heldigvis snart slutt, men først en visitt i dyreriket:

-Hvorfor gikk elgen opp av vannet?
-Fordi den var blitt rein. Og da var det hjort.

-Hvilket dyr er smartest å ta med på påskefjellet?
-Lemuren.

Åh, fri og bevare meg vel. God helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Gjerrig nordmøring med sprit i sekken

av   desember 7, 2006 at 10:28 am (hjemmebrent-smugling)


VG nett kan melde
at en nordmøring er tatt for å smugle hjemmebrent UT av landet. Han skulle til Syden, og syntes kanskje det ble litt trist å bare drikke latterlig billig kjøpebrennevin ei hel uke? Hva vet jeg, det er litt vanskelig å se logikken her. Kanskje han trodde han skulle få refundert alkoholavgiften ved utførsel til utlandet? Eller, vent litt…

Åkkesom, mannen ble stoppet på Værnes med tre liter gjærbakst i håndbagasjen. Han hadde altså ikke vært smart nok til å stappe det i kofferten en gang. Kanskje han ikke hadde noen koffert, men gikk for heisatur i samme underbuksa hele uka.

Eller kanskje han rett og slett hadde fire liter i utgangspunktet, men trengte en liter å styrke seg på før avreise. Da blir det fort utfordrende å tolke de nye reglene for håndbagasje, vil jeg tro.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (19)

Dagens Biri-ord: Kjeike

av   desember 6, 2006 at 8:36 pm (biri-dialekt)

Kjeike

Dagens gjettekonkurranse om dialekt fra Biri, gravlaksens hjembygd og kong Olavs foretrukne feriested i en årrekke, er altså, som de fleste alt har gjettet, kjeike.

Her kommer noen påstander om ordet kjeike. Plukk den du syns passer best. Eller la være.

1. Ei kjeike er ei lang stang som brukes til å åpne skoddene i låven slik at kornet tørker fortere.

2. Å kjeike er det samme som å få sladd på bilen slik at man nesten havner i grøfta. For øvrig en meget utbredt aktivitet på Biri, såvel sommer som vinter. Ofte havner man i grøfta også, faktisk.

3. Kjeike er en farge, en slags mellomting mellom rødt og brunt. Det brukes mye om farge på hus eller om høsten når trærne skifter farge.

4. Å kjeike er det samme som å stake dobbelttak når man går på ski.

5. Et kjeike er et trau man brukte i gamle dager til å lage spekemat i.

6. Å kjeike betyr å erte noen, for eksempel med at de har utstående ører eller tenna på tørk. Det er ikke så alvorlig som mobbing, som er et nytt fenomen (skulle man tro).

7. Å kjeike betyr å låne noe av noen uten å betale tilbake, altså bomme noe, for eksempel sigaretter. På Biri går det mest i rullings.

8. Kjeike er det samme som Norges nasjonalfugl, altså Fossekallen.

9. Å kjeike betyr å spise småkaker til kaffen.

10. Kommer ikke på noe her.

11. Ingen av de ti første. Kom med eget forslag.

Dagens premie: Grammofonen til Magnus (Kun forbeholdt biringer. Er det noen av dere der ute får dere ekstrapoeng hvis dere fatter denne…)

Utabygds kan vinne et opphold på Eden camping hos Helga Bu.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (25)

Prehistoric park

av   desember 6, 2006 at 8:34 am (dritt-tv)

Tusen takk, TVNorge, for at dere sender det utmerkede engelske doku-dramaet "Prehistoric park". I går gikk første episode ut over eteren, og jeg benket meg ned med skyhøye forventninger.

For dere som ikke fikk det med dere, går handlingen ut på at en fyr drar tilbake til dinosaurenes tidsalder via en såkalt tidsport med det til hensikt å bringe med seg dinosaurer tilbake til en fornøyelsespark i vår tid. Øglene er lagt på i etterkant på en datamaskin. Genialt konsept, ikke sant? Da får det heller være at historien var elendig, skuespillerprestasjonene likeså, og dataanimasjonene var utført av en svaksynt serber på en Commodore 64.

Jeg er ikke paleontolog, men jeg tillater meg å stusse kraftig på en del ting allikevel. Hovedpersonen befant seg rett som det var i nærheten av ulike typer dinosaurer, blant annet Tyrannosaurus rex. Med "i nærheten av" mener jeg mellom to og ti meter. Allikevel unngikk han å bli spist eller angrepet i særlig grad. Dessuten går disse dinosaurene omkring og skriker hele tiden. Hva er det de skriker for? Hvilket grunnlag har vi for å si at de skrek i det hele tatt? For å få en forsiktig antydning om dinosaurenes adferd er det naturlig å se på nålevende reptiler, som krokodiller og Komodo-varaner. Det er ingen av dem som hyler. Et lite hves i ny og ne, ikke skrik.

Dramaturgisk stinket det årsgammel fotsvette. Fyren dro 65 millioner år tilbake i tid, til like før den velkjente meteoritten smalt ned i det som i dag er Mexico-golfen. På denne måten ble det et kappløp mot klokka for å fange dinosaurene, særlig T. rex. Hvorfor i huleste kunne han ikke dratt 65 millioner år og en uke tilbake i tid, når han først var i gang? Det hang ikke på verken greip eller noe annet jordbruksredskap for øvrig. Det var også en del andre småting som jeg har valgt ikke å kommentere.

Jeg startet positivt, men avslutter negativt. Hvis noen i det hele tatt gidder å se på dette mølet, så gjør det med en solid porsjon kritisk sans. Eller velg å se på det som middelmådig underholdning. Tro i hvert fall ikke at det er en serie egnet til opplysning eller at det er noe å lære av den.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (7)

En småbarnsfars bekjennelser fra Syden, del III. Eller: Varme vinder fra Afrika

av   desember 4, 2006 at 8:19 am (sydenferie)

Vel framme i Syden. Etter en vederkvegende natts søvn, noe forkortet av repeterte innspill fra junior-avdelingen, grydde det en ny dag over Tenerife.

Vi hadde fått et virkelig flott hotellrom. To rom, stort bad og separat do. Til og med en egen kjøkkenavdeling med mikrobølgeovn. Hva mer kan man ønske seg? Livet smilte mot oss. Ungene ble stappet i seng. Vi voksne satt oppe en stund for å benytte oss av et utvalg gratis drikkevarer, men fant fort ut at vi var utslitt etter dagens strabaser og tørnet inn tidlig.

Morgen. I senga med toåringen ved siden av meg. Mor og minstemann fordypet i en eller annen aktivitet, formodentlig pupping. Toåringen: I ferd med å fortelle om en interessant, men komplett uforståelig, hendelse i boka han bladde i. Jeg var opptatt av noe annet. Hva for en merkelig lyd er det utenfor verandadøra? En slags susing?

Jeg lempet beina ned på gulvet og vippet opp på høykant. Flyreisa satt fortsatt i kroppen. Dessuten hadde junior holdt til i senga vår de siste par timene. Mest min egen skyld, i og med at jeg i ørska trodde det var morgen da han våknet rundt halv fire og tok ham med under dyna. Nå var klokka halv sju. Junior er ikke spesielt behagelig å ligge ved siden av. Han har en lei tendens til å sparke og nekte å sovne i senga til mor og far. Nå lå mor der som slakt med sprellende avkom rundt seg. Det kom til å bli en lang dag.

Jeg dro fra gardinene og myste nærsynt ut i den halvmørke morgenen. Det brummet og suste der ute. Man kunne høre lyden av saker og ting som skrapte langs bakken. Var det ikke en bevegelse i palmene? Jeg åpnet døra og fikk en forsmak på Afrika midt i trynet. Fønvinden fra fastlandet slepte med seg parasoller og solsenger, stoler og spanjoler under verandaen vår i andre etasje. Det blåste rett og slett skikkelig. Men du verden så varmt.

Så ble det å bedrive mesteparten av dagen på hotellrommet. Men en tur ut ble det etter hvert som vinden løyet. Vi fikk se Atlanterhavet bryne seg på vulkanstein, og fikk på den måten en slags naturopplevelse. Dessuten trosset vi faren for å få en solseng i skolten og lekte med bøtter og vannkanner ved badebassenget. Alt i alt en vellykket dag.

Neste gang: Min oppfatning av engelskmenn i Syden

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Dagens Biri-ord: Usæl

av   desember 1, 2006 at 11:21 am (biri-dialekt)

Usæl

Lista med de mer spektakulære ordene fra Biri, sivilisasjonens vugge ved innlandshavet Mjøsa, har skrumpet sørgelig inn. Derfor har jeg måttet ty til dagligdagse ord i gjettekonkurransen.

I dag er altså tiden kommet til usæl. Nok en gang hersker det usikkerhet om det er et verb eller substantiv, eller kanskje det hører hjemme i den lite kjente ordgruppen særegent fortidspronomen? Hvem vet. Det er opp til dere.

Dagens premie: Tur på bakhjulet gjennom Biri sentrum med en av våre lokale motorsykkel-helter (vil ikke nevne navn).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

« Forrige side« Previous entries « Forrige side · Neste side » Next entries »Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00