Ras ved Ballesvik

av   desember 21, 2006 at 11:41 am (ballesvik, ras)

Det har gått et stort ras ved Ballesvik på Senja. 700 mennesker er tragisk nok isolert fra omverdenen etter at vegen gikk med i  raset.

Tilfeldigvis har Arnbjørn Nederland, en relativt ukjent norsk dikter som levde og virket i Kabelvåg tidlig på 1800-tallet, skrevet et stykke poesi om nettopp ballesvik. Diktet har senere blitt tonesatt av Richard Nordraak.

Ballesvik

Du skal ikkje svike balla:
Der ho dinglar mellom mannfolkbein.
Men må du allikevel svike ho litt
Så lat det bli med en enkelt stein.

Ballesvik kan vere tungt å bere
Mang en dreng har sorgen kjent.
Manglande kular i påsan
Gir titt så sår ei lengt.

Men du må ta deg i akt for balla
Lat det like godt vera sagt:
Let du balla styre for mykje
Er grunnlag for undergang og nederlag lagt.

Du ska vere tru mot balla,
sjølv om ho kan vera både klam og svett.
Bodskapet er klart og enkelt:
Ta vare på balla, rett og slett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Krise hos Smart Club

av   desember 19, 2006 at 7:46 am (sanne_historier, tunfisk)

Det var en helt vanlig mandag på Smart Club i Asker. Butikken var fylt av smilende mennesker nå like oppunder jul. Men på kontoret brygget det opp til storm.

"Er du sikker?", sa butikksjef Evensen nervøst til sin nestkommanderende, kasseansvarlig Olsen.

"Ja, svarene fra laboratoriet er utvetydige, sjef." Olsen banket pekefingeren mot en bunke papirer som lå foran ham på bordet.

Evensen rev seg i det grå håret. "Helvete. Helvete! Jeg trodde aldri denne dagen skulle komme." Han hadde vært ute ei vinternatt før, men noe slikt som dette trengte han ikke nå, like før han skulle gå av med pensjon.

"Vi må iverksette tiltak snarest", sa Olsen inntrengende, og Evensen visste at han hadde rett.

"Gå til tunfisk-nivå 3". Olsen gjorde som han fikk beskjed om og trykket på noen taster på datamaskinen. Ved ferskvaredisken startet en liten rød lampe å blinke. De ansatte samlet seg straks i det innerste hjørnet i kjøkkenet, reiste seg opp på ett bein og begynte å synge "Se torsken" trestemt.

Evensen kledde av seg den dobbeltspente engelske dressen. Hvert klesplagg ble lagt sirlig sammen og hengt over en stol. Til slutt sto han i det romslige kontoret sitt, kun iført ankelhøye knestrømper.

"Har du kodene?" spurte Olsen. Evensen låste opp en skuff i skrivebordet og rakte Olsen et lite plastkort.

"Min kode er nummer fem fra toppen". Olsen kryssjekket koden med en fil i datamaskinen. Deretter tastet han noen sifre, og en luke åpnet seg i skrivebordet. I en sky av damp steg det opp et skinnende blankt grytelokk. Evensen tok tunfisken som Olsen rakte ham og hengte den rundt halsen i hyssingstumpen som var stukket gjennom gjellene.

"Ikke la dem glemme meg", sa Evensen og ga Olsen et nesten kameratslig klapp på skuldra. Olsen sa ingenting. Han visste at dette var siste gang han ville få se sjefen. De var ikke direkte venner, men en profesjonell respekt hadde utviklet seg gjennom alle årene de hadde jobbet sammen.

Evensen gikk inn i sin personlige heis. Dørene lukket seg bak ryggen hans. Etter et par sekunder var han nede i butikken. Han stålsatte seg. Dørene gled opp med et sukk. Foran ham åpenbarte hundrevis av intetanende mennesker seg. Han trådte ut av heisen, hevet grytelokket, og dæljet løs med sleiva han hadde tatt med seg. Deretter begynte han å løpe.

"ALAAARM, ALAAARM!" remjet han så høyt han kunne mens han dengte løs på grytelokket. Han kjente den kalde tunfisken klaske mot magen så fiskeslimet sprutet. Det var ubehagelig, men han løp videre.

"TUNFISK-ALAAARM!" Kundene begynte å reagere. Raskt spredde det seg en panikkartet angst i hele lokalet. Kunne det være sant? Var det virkelig tunfisk-alarmen som gikk? Evensen sprang alt det de 65 år gamle beina kunne bære ham mot kassene. Der snudde han og løp tilbake mens han fortsatte å skrike. Folk hadde begynt å evakuere i vill panikk. En eldre dame ble trampet ihjel borte ved golfutstyret.

Evensen styrtet mot den hemmelige bakdøra. Der ville han bli tatt imot av dystre menn i sort dress. Han ville bli satt i en bil, kjørt til et ventende privatfly på Gardermoen og flydd til ukjent oppholdssted. Han skulle aldri vende tilbake til Norge og familien.

Det ble virkelig en svart mandag for Smart Club.

Inspirert av denne: Tunfisk-alarm på Smart Club

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Tror jaggu jeg skal begynne å drekke i lunsjen

av   desember 15, 2006 at 8:13 am (drekkaaaa!)

Inspirert av våre folkevalgte skal jeg nå begynne å drikke alkohol jevnlig i lunsjen. Deretter skal jeg gå tilbake på jobb. Jeg ser på dette som helt uproblematisk, så lenge jeg ikke er synlig beruset. Vurderingsevnen blir nemlig ikke påvirket overhode så lenge man ikke kan se på en person at den har drukket, uansett alkoholinntak. Slik er det bare.

Høyres Inge Lønning mener at det ikke trengs noen retningslinjer for hvor mye man kan drikke før man raver rundt i stortingssalen, men man bør ikke være synlig beruset. Det er tross alt ikke så farlig om en stortingsrepresentant gjør et feil valg i fylla en gang i blant. Konsekvensene blir jo ikke så store.

Jeg skal også overføre prinsippet til andre områder i livet, slik som bilkjøring, henting av barn i barnehagen, og når jeg er på skytetrening med pistolen min.

PS: Jeg glemte å nevne at jeg er kirurg. Men pasientene mine merker jo ikke at jeg snøvler litt. De sover som regel allikevel. Dessuten er det jo bare en pasient om gangen. Sortinget bestemmer for oss alle.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (65)

Dr. Anders baker til jul

av   desember 14, 2006 at 12:52 pm (kakebaking)

I dag blir det ingen fredagsgrovis fra dr. Anders, min periodeakademiske venn fra Usannsynlig institutt. I stedet har det kommet meg for øre at han har tenkt å bake til jul. Bakverkene hans er dessverre ikke alltid like vellykkede. Dagens oppskrift har jeg fått tilsendt i brevs form, og den er gjengitt i faksimile under. Personlig føler jeg at det startet bra, men eter hvert gikk det nedoverbakke.


Vel, denne grafiske framstillingen var muligens noe uklar. Kanskje det er best å tolke det for dere lesere:

Til Fure fra dr. Anders

SANDKAKER (Merknad: Jeg er litt usikker på hvorfor overskriften er sandkaker når det vitterlig er det herlige bakverket med det underlige navnet marvpostei han har bakt…)

Julen 2006

*Ingredienser
150 gr. smør
150 gr. siktet hvetemel
1 stk. eggeplomme
0,5 dl. kaldt vann
1 flaske cognac

Mandelmasse:
3 stk. eggehvitte
150 gr. mandler
125 gr. melis

Slik gjorde jeg det:

Testet cognacen. Den var OK. Smuldret smør og mel. Må styrke meg med en tår. Smøret og melet ble en slags deig. Feirer med en knert. Jeg kjevlet ut deigen, og la den i sandkakeformer. Underveis hjalp det med et par glass. Det var mye jobb.

Så satte jeg på kjøkkenmaskina for å stivpiske eggene. Det tok innihælvete lang tid. Godt med en liten stor styrketår for å korte tida.

Eggene ble omsider ferdige. Blandet med kanel og de malte mandlene. Til mandler er det godt med en konjakkers.
Jeg tok mandelmassen opp fra gulvet og klasket den ned i formene. Feiret med en skål for hver kake. Det var 16 kaker.
Deretter dro jeg en fis ut av ræva
Så var det no greier med noe tynn deig. Tok en støyt mens jeg tenkte over saken.
Ga F i de tynne deig-jævlene og slengte dritten i ovnen.
Går for å se håndball på TV. Hils.
Dr. Anders (sign.)

God helg, og lykke til med baksten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (9)

Dagens nisse: UP-Holand

av   desember 14, 2006 at 12:43 pm (Ukategorisert)

Når en UP-sjef – eller hvem som helst annen – kjører i grøfta med bilen sin har han to muligheter:

1. Han kan la være å drikke alkohol.
2. Han kan drikke seg møkkings.

Einar Holand valgte det siste etter å ha bommet på vegen. For de fleste virker dette som et merkelig valg. Tommelfingerregelen etter trafikkulykker er at man skal vente med å pælme innpå alkohol til etter at politiet har sjekket saken, dersom det er påkrevd. For en erfaren politimann i utrykningspolitiet burde dette være rutine.

må jeg ta Holand litt i forsvar. Han gikk på fest, javel, og det var midt på blanke formiddagen, greit nok. Men han mente sikkert ikke noe med det. Han var trist og sint på seg selv. Kanskje han bare hadde behov for litt menneskelig kontakt. Å være involvert i trafikkulykker kan sikkert være en påkjenning.

Og hvordan kunne den godeste Holand ane at det ville være en ivrig joiker på festen? Det er en kjent sak at når en joiker lager en joik til deg, har du vær så god å drikke din sprit. Uavhengig om du har kræsja bilen ti minutter før eller ei. Og dersom joiken blir lang, i Holands tilfelle vil jeg anslå den til nærmere hundre vers, er det fort gjort å bli skev. Så skev at blodprøven viser hele 2,31 i promille.

Holand hadde også vært på fest dagen før, til klokka fire om natta. Da "inntok han moderate mengder alkohol" i følge Aftenposten. Hvordan mener han at retten skal feste lit til dette, når han tidligere har uttalt at når han har bestemt seg for en fest "går det unna"?

Jeg skjønner at Holand sitter med skjegget fullt av postkasser, og kanskje han til og med syns han har oppført seg litt dumt. Kanskje det hadde vært bedre å være litt ydmyk enn å gå ned med flagget til topps?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

En småbarnsfars bekjennelser fra Syden, del V. Eller: Tenerife og 38 smertefulle besøk på toalettet

av   desember 14, 2006 at 8:51 am (sydenferie)

Når jeg er hjemme spiser jeg egentlig ganske lite til å være såpass kledelig feit. En brødskive her og et eple der. I Syden spiste jeg til en avveksling uhorvelige mengder mat. Det fikk dystre konsekvenser.

Jeg vet ikke om du, kjære leser, er fortrolig med konseptet ”all inclusive” i forbindelse med Syden-turer? I korthet går det ut på at mat og til en viss grad drikke er forhåndsbetalt ved bestilling av reisen. Man får dermed et inntrykk av at man spiser og drikker gratis, noe man selvfølgelig ikke gjør. Så da gjelder det å tylle i seg slike mengder av både tørt og flytende at man får valuta for pengene. Baren på hotellet åpnet halv elleve. Ganske snart ble det innført en ny tidsregning i vårt lille norske reisefølge bestående av to småbarnsfamilier: før og etter 10:30. Drikke fra baren var gratis, og ikke overraskende var det den maskuline andelen av følget som viste størst interesse for tilbudet. Dagene for min svirebror og meg gikk med til skytteltrafikk mellom bassenget og baren. Sjelden bar vi færre enn to ølglass i slengen, ofte flere.

Måltidene på hotell Dunas Paraiso, Tenerife, besto av tre middager. En fra 0800 til 1000, den andre fra 1300 til 1500 og den siste fra 1900 og utover. Å spise middag klokken åtte om morgenen er neppe anbefalt av verken Grete eller Fedon. Ingen av dem var med oss på ferie. Det ble pannekaker med bacon til frokost, pommes frites og koteletter til lunsj, for deretter å runde av med diverse grillspidd og andre herligheter til middag. Alle måltider kulminerte i en solid dose dessert. Lunsj og middag ble dessuten akkompagnert av passelige mengder selvtappet vin og duggfriskt øl.

Slikt kosthold og overdreven konsum av pils setter spor både her og der. Etter bare et par dager gjæret det kraftig i magan, og det var lite eller ingen substans å spore under de stadig hyppigere dobesøkene, samtidig som beinføringen ble ubønnhørlig bredere. Skulle fråtsingen kunne fortsette i samme heseblesende tempo var det behov for førstehjelp.

Livet var absolutt vanskeligst i de tidlige morgentimer og litt utover dagen. I en studie av selvkontroll unngikk jeg derfor pannekakene til frokost, ja til og med bacon og fet nederlandsk ost fikk ligge i fred for meg. I stedet besto morgen-dietten av lyst brød med smør eller til nød olivenolje på. Heldigvis kom jeg på denne måten i noenlunde normalt gjenge innen det kritiske tidspunktet, altså 10:30, slik at det ikke fikk nevneverdig innvirkning på væskeinntaket. Det ville vært for gæli å dehydrere også.

Den spartanske kosten gjorde underverker. I løpet av et par korte dager var jeg ved mine fulle fem og i stand til å glefse i meg maten i normalt tempo. Så tenk på det, du som leser dette. Ta tegnene på alvor: Ikke spis så mye at du blir sjuk og ikke klarer å drikke.

Neste gang: Pool games for tilbakestående

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (11)

Sønnen til Fureflagellat feirer santa Lucia

av   desember 12, 2006 at 9:53 pm (stakkars_junior)

Det har i skrivende stund blitt 13. desember 2006. I går var det hektisk shoppe-aktivitet for å skaffe antrekk til sønnen min. Han har bikket to år, går i barnehage, til og med en sykehusbarnehage, og da må man selvfølgelig gå i tog på selveste santa Lucia.

I fjor på denne tida ålet junior omkring i en hvit sparkebukse og livet var enkelt. I år er det alvor: Han går, og er plutselig blitt en av de store på sin avdeling i barnehagen. De blir voksne så fort!

Som sagt var vi selvsagt preget av febrilsk aktivitet i vår søken etter passende mundur for å feire en såpass betydningsfull høytid som santa Lucia. Vi trålet butikker som kunne tenkes å føre barneklær i størrelse stutt og rund toåring. Hylle opp og hylle ned ble gjenstand for grundig granskning, men resultatet var magert. Hvite gensere er så sin sak, men tilsvarende benklær til slike småttinger er vanskelige å oppdrive. Det eneste alternativet ble hvit, høyhalset genser og tynn strømpebukse for jenter.

Siden verken jeg eller sambo er videre hypp på at sønnen vår skal se ut som hore eller Esben Benestad frafalt vi nevnte plagg. I stedet fant vi det perfekte antrekket i en noe uventet butikk.

Så hva tror du min sønn, mitt avkom, selve arvtageren, spradet rundt i på Aker sykehus i Oslo denne morgenen, opptatt med å spre glede til hundrevis, ja, tusenvis av lidende, syke mennesker?

Litt glitter og et modifisert putevar til 39,90 fra Kid.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Dagens Biri-ord: Gnugge

av   desember 12, 2006 at 12:37 pm (biri-dialekt)

Gnugge

Det er på høy tid med en ny gjettekonkurranse der du skal gjette betydningen av kryptiske ord fra Biri, Vest-Opplands stolthet og flaggskipet blant de mange fagre bygdene rundt Mjøsa.

Denne gangen er det det hverdagslige ordet gnugge som står på menyen. Under har jeg laget noen setninger (på dialekt, må vite) der gnugge er brukt riktig, men for det meste feil.

Hvilken betydning tror du er den rette? Flere kan muligens være riktig, jeg er i hvert fall åpen for gode argumenter.

Dagens premie er en kvadratmeter gress fra den frodige gressmatta på Biri "Stadion".

1. Gi meg dænna gnugga der, så je får tørke oppatt dætti klinet.

2. Å mye må du gnugge før det bli blankt a?

3. En gong gnugge jeg førr fort mæ traktor, og da gikk det gæli.

4. Legg deg oppi gnuggen og ta deg en blund.

5. Je ha så vondt i gnuggom.

6. Dæ æ tullete å gnugge så mye gras.

7. Kua ligg og gnugge.

8. Dæ æ den støsste gnugga je ha sett.

Gjett løs, som vanlig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (18)

Fra min skisseblokk: Humor I

av   desember 11, 2006 at 8:23 pm (Tegninger)

En del tulletegninger har det blitt i blokka mi gjennom åra. Her er en smakebit.

Over: Egentlig ikke så mye å si om dette. Aner ikke hvor jeg tok det fra. Kanskje jeg har en mørk side?

Over: Denne tegningen er inspirert av et dikt en kamerat skrev. Poenget i diktet er litt spesielt, men handler til sjuende og sist om nedsnødd småfugl.

Over: Denne tegnet jeg for en kamerat til et foredrag for å illustrere forskjellen mellom kvinner og menn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Comments Off

Fra min skisseblokk: Portretter I

av   desember 11, 2006 at 8:19 pm (Tegninger)

Jeg har tegnet en god del opp gjennom tida. Dessverre blir det ikke så mye av det nå til dags. Her har jeg lagt ut noen gamle portretter av diverse ansikter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (8)

« Previous entries Neste side » Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00