10 grunner til å holde seg borte fra julebordet

av   november 13, 2006 at 2:04 pm (julebord, tanker)

Som kjent er man i våre dager nærmest garantert grisejuling hvis man våger seg ut på byen en vanlig lørdagskveld, særlig i Oslo. Nå i julebordstria er det enda verre enn ellers i året. Som nødhjelp til oss forbrukere publiserer VG nett en interessant liste med 10 punkter for å unngå bråk med fremmede natterstid i julebordsesongen.

Under analyserer jeg hvert punkt ut fra egne erfaringer:

1. Begrens alkoholinntaket
Allerede her aner jeg problemer i horisonten. Jeg er særs begeistret for akevitt. Dessverre har selv et tilsynelatende begrenset inntak av dette stoffet de uheldigste bivirkninger på meg. I første omgang fører det til at jeg får lyst på mer. Og når man i utgangspunktet er dårlig utstyrt når det gjelder selvkontroll har det en stygg tendens til å utarte. Jeg kommer til å sprekke på dette punktet og få sterkt nedsatt vurderingsevne.

2. Gå på etablerte utesteder
Se her er et råd jeg skal klare å følge. Så sant brune buler med hjemmekoselige alkoholikere langs veggene hører inn under kategorien. Det står det ingenting om, men jeg satser på at det går bra.

3. Gå i opplyste gater
Her blir jeg i tvil. Greit nok i Oslo, der er det for det meste lyst. Selv om mange av e brune bulene ligger i skyggefulle delere av byen. Og hva med landsbygda (les: Nittedal eller enda verre Biri), der jeg tross alt ferdes mest? Må jeg bruke refleks? Bør jeg ta med lommelykt?

4. Bestill taxi/avtal henting
Det høres fornuftig ut. Siden taxi er dyrt satser jeg på å bli henta. Så gjelder det bare å huske hvor og når man skal plukkes opp. Og ikke miste mobilen. At folk kom seg hjem fra byen før 1995 er mer enn jeg kan begripe. Her føler jeg for øvrig at jeg har mye å hente på å forsøke å overholde punkt 1.

5. Ta aldri pirattaxi
Null problem. Jeg kunne ikke tatt det om jeg ville. I fylla skjønner jeg aldri hvem som kjører pirat uansett hvor mye jeg øver.

6. Gjem pengene dine
Jeg tviholder alltid på pengene, og bærer dem gjerne i en spesialsydd pung som jeg henger bak balla. Bortsett fra når jeg legger kortet i baren eller har forbrutt meg mot punkt 1. Med andre ord passer jeg egentlig ganske dårlig på pengene mine.

7. Ikke la deg provosere
Vanligvis går det greit. Men så var det dette med punkt 1 igjen da…

8. Ikke provoser
Neida, jeg er snill som et lam. Som oftest trer jeg faktisk inn i rollen som fredsmegler mellom de kranglende parter. I hvert fall hvis jeg ikke har… Pokker, dette hersens punkt 1 ødelegger alt!

9. Trekk deg unna bråk
Hah, in your face, punkt 1! Erfaringsmessig holder jeg meg milevis unna bråk. Mest fordi jeg er livredd for å få bank. Jeg kan nemlig ikke slåss.

10. Ring politiet
Mottatt. Da gjelder det bare å ikke miste mobilen, som nevnt før. Her kan punkt 1 fort ødelegge. Igjen!

For å oppsummere: I og med at jeg driter meg ut allerede under punkt 1 føler jeg at det er best å holde seg hjemme eller til nød ta bilen til julebordet i år. Noe annet vil være å leke med livet.

Til alle dere andre som drister dere ut blant folk kan jeg anbefale å vente til etter fire om morran med å gå hjem. I følge artikkelen skjer de fleste voldstilfeller nemlig mellom to og fire om natta. Kos dere på julebord, og lykke til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (13)

Dagens Biri-ord: Glåme

av   november 12, 2006 at 9:49 am (biri-dialekt)

Glåme

På Biri, verdens om ikke navle så i hvert fall stortånegl, blir det glåmt en god del. Vi har blant annet mye glåmfolk. Hva gjør disse glåmfolkene når de glåmer?

Jeg sier det bare en gang: Gjett!

Dagens premie er en kvadratmeter granplanter fra Biri planteskole.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Dr. Anders forteller enda en fredagsgrovis

av   november 10, 2006 at 7:52 am (fredagsgrovis)

Som det bør være kjent for de fleste har jeg, Fureflagellat, venner som er på innsiden av det tunge akademiske miljøet i Norge. Han jeg kjenner best er nok dr. Anders, som til daglig jobber med omvendtforskning ved Usannsynlig institutt.  Selv om han har en tendens til å gå rundt grøten er dr. Anders en riktig skøyer, og nok en gang har jeg gått med på å legge ut en fredagsgrovis fra hans hånd:

Vinteren 1987 var spesielt streng på Finnmarksvidda. På milde dager var det så vidt man kunne skimte noe rødt nederst i sprittermometeret, der det markerte 50 spek. En slik dag var det at den glade samegutten Mattis satte seg på snøscooteren sin for å krysse Finnmarksvidda på langs. Han måtte nemlig til naboen etter litt sukker til kaffen.

Mattis kjørte og kjørte. Til slutt ble han så kald at han måtte gjøre en sving innom Karasjok for å få varmen. Han klarte knapt å skreve av scooteren. Dette på tross av at han hadde både reinpesk, kumage… unnskyld, komager og flere lag Finnmarks dagblad til beskyttelse.

 

Mattis oppdaget snart at noe var alvorlig fatt med penisen sin. Den var rett og slett blåfrossen.

 

”Næh, nuh må æ komme mæ til lææægeh så æ få orden på sjredskapen”, tenkte Mattis for seg sjøl. ”Ællers bi de ikke noen sjreinskalva til sommær’n”.

 

Mattis satte kursen mot den lokale kvakksalveren, som var søring, vinterdeprimert og dessuten godt i gang med dagens første flaske vodka.

 

”De får se til å dra på polet. Der finnes det alltid trøst”, lallet legen likeglad.

 

Mattis fulgte legens råd og gikk bredbent inn på Vinmonopolet. Han ble stående lenge å se på de lekre sakene bak disken. De var så vakre, disse trinne samejentene på polet i Karasjok. Deretter tok han et overblikk over varebeholdningen. Men ikke var han videre bevandret i kjøpebrennevinets verden, og enda mindre ante han hva som egnet seg mot frostskader. Endelig strakte han ut hånda, pekte mot en hylle og sa:

 

”Æh ska nuh ha ei sånn flaskeh, med Ballan tines.”

 

God helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (23)

Dr. Anders og fredagskaka

av   november 10, 2006 at 7:15 am (sanne_historier)

Det suverent beste hevemiddelet i universet er en gnager på størrelse med vår egen spissmus fra et solsystem i nærheten av Pegasus. Gnageren må først skrelles, før den tørkes og males ned til et fint pulver. Tre nanogram av dette pulveret er nok til å heve 10 milliarder sjokoladekaker på størrelse med jordkloden til dobbelt størrelse.

Det nest beste er utrolium.

Utrolium ble oppdaget ved en tilfeldighet på personaltoalettet ved Usannsynlig institutt for noen år siden, og har med tiden blitt innlemmet i det periodiske system. Det har vist seg å ha en rekke utrolige egenskaper. En liten mengde kan drive en bilmotor i timesvis, eller det kan male huset ditt i den fargen du kan tenke deg. Og det er altså utrolig godt egnet til å heve ulike typer bakst.

I forbindelse med et kloningsforsøk som gikk skeis må dr. Anders spandere kake på resten av Usannsynlig institutt. Det er tradisjon i forskningsmiljøet. Nå er han i full sving på kjøkkenet hjemme i Nittedal.

Dr. Anders åpner kryobeholderen og lar noe av den flytende nitrogenen renne av. Forsiktig stikker han en pinsett ned i den kokende væsken og drar opp blyrøret med utrolium. Under de rette forhold er utrolium utrolig stabilt, men slike forhold hersker ikke på kjøkkenet til dr. Anders, derfor gjelder det å være ytterst forsiktig. Han tar ut et nanogram og setter blyrøret tilbake. Mens han rører jevnt med en treøse tilsetter han utroliumet til sjokoladekakemiksen fra Toro.

                                                  ***********

Dr. Anders våkner i et nakent, nesten sterilt utseende rom. Han glipper med øynene og forsøker å få hjernen til å reagere. Etter hvert oppfatter han en pipelyd ved siden av sengen han ligger i. Han klarer å vri hodet så vidt til siden og ser at det må være en maskin som overvåker hjerterytme og andre vitale tegn.

Ved siden av sengen står et lite bord med et glass vann og en avis. Dr. Anders klarer å slurpe i seg et par dråper fra glasset og trekker til seg avisen. Fredag 10. november, står det. Det siste han kan huske er 12. oktober. Han åpner avisen og leser med rynkede øyenbryn på side tre:

"SKANDALEFORSKER FORTSATT I SJOKOLADEKAKEKOMA

OSLO (NTB): Forskeren som var skyld i den enorme sjokoladekake-eksplosjonen for snart en måned siden ligger fortsatt i koma på Ullevål sykehus i Oslo, slik han har gjort siden ulykken.

Det var i forbindelse med kakebakst i sitt eget kjøkken at forskeren eksperimenterte med et hittil lite kjent grunnstoff som skal være velegnet som hevemiddel og et utmerket supplement til for eksempel gjærbakst. Forskeren, som foreløpig er anonym av hensyn til familien, forårsaket en eksplosiv spredning av sjokoladekake over store deler av Østlandet. Det ble rapportert sjokoladekake-nedfall så langt nord som i Lakselv, og også i det sørlige Danmark fant man rester av kaken. På den Røde plass kunne glade Moskovitter gasse seg med kake fra himmelen, og det samme var tilfelle for oljeborerne på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.

Seismologer ved National Geological Survey i Nord-Amerika kunne registrere rystninger tilsvarende et jordskjelv med styrke 5,7 på Richters skala, og sendte sporenstreks ut tsunamivarsel til hele vestkysten av Norge. All flytrafikk over nord-Europa ble også stanset midlertidig og omdirigert via Nord-Polen av frykt for at sjokoladekaken, som ble observert helt opp i syltynne luftlag, skulle forårsake flystyrt."

Drr. Anders legger fra seg avisa. Han strever seg opp i sittende stilling. Dingler litt med beina før han setter føttene ned på det kjølige golvbelegget. På en stol ved vinduet ser han at klærne hans ligger pent sammenbrettet. Den velkjente hvite frakken føles god å ta på etter all denne tida. Han sjekker at alle pennene og gummihanskene er på plass i brystlomma før han åpner døra og går ut i korridoren.

Dr. Anders tenker at han bør stikke innom en konditor på veg til jobb. Professor Schnabelkäse blir nok ikke glad hvis han dukker opp uten fredagskake. Ute er det frisk vinterluft. Dr. Anders fyller lungene med velbehag.

Arbeidsdagen kan begynne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (14)

Dagens Biri-ord: Vonoms

av   november 8, 2006 at 7:31 am (biri-dialekt)

Vonoms

Innbyggerne på Biri, den vakreste bygde nord for Paris, bruker ordet vonoms av og til, men ikke så ofte. Det er kanskje fordi vi ikke har det så travelt og er spontane først etter å ha tenkt oss godt om.

Men hva betyr vonoms? Kan det være et lite dyr med sju bein? Er det et ord vi bruker når vi har kjørt ned traktoren i myra (alle på Biri har minst én traktor)?

Dagens premie: En treflis fra den legendariske men akk så nedlagte "Signe-kiosken".

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (9)

Fureflagellat monterer verandad

av   november 6, 2006 at 2:44 pm (erfaringer)

Jeg, Fureflagellat, har det med å kaste meg ut i overmodige gjør-det-selv-prosjekter med begge beina først og hodet helt til slutt. Kanskje noen av dere har fått med seg min famøse montering av dusjkabinett? Vel, her er historien om mitt møte med snekkeryrket og montering av verandadør. Denne gangen rikt illustrert med det relativt elendige mobilkameraet mitt.

Vi har veranda. Det vi har manglet er verandadør. Det har vist seg at en forutsetning for at man skal ha glede av verandaen er at den er lett tilgjengelig. Og siden fru Fureflagellat og jeg syns både stige – det dreier seg om en høy annenetasje – og å krabbe gjennom vinduet ble uholdbart i lengden gikk vi til innkjøp av en verandadør.

Vidunderet ankom en høstkald fredag i november. En åpenbaring, lakkert i vakker eggehvit, herlig luktende, fersk fra den danske fabrikken. Øldrikkende, godlynte dansker med runde kinn har snekret sammen døra vår mens de nynnet på en munter Kim Larsen-melodi. Skal tro om de sendte med en tanke på vegen da døra forlot den koselige låven i bindingsverk som de har bygd om til produksjonslokaler? Kanskje de stoppet opp og tenkte at "nettopp den her dør, den ska ’sgu varme en stakkels sjel der oppe i Noooore. Hikk. Mogens, ’sgu for Sætæn nok en bajær!"

I det Fureflagellatske hjem er vi opptatt av å unngå røde tall i boka i så vid utstrekning som mulig. For å unngå utgifter til snekker, det være seg svart eller hvit, bestemte vi oss for å montere døra sjøl. Jobben besto i å fjerne et vindu, hakke hølet i veggen stort nok til å romme døra og et dertil medfølgende panoramavindu, og forhåpentligvis montere disse i henhold til gjeldende standard. Siden fru Fureflagellat sjelden beskrives som en drivende dyktig snekker fikk vi hentet inn hjelp i form av Fureflagellats tusenkunstneriske faderlige opphav, heretter kalt fader’n.

Lørdag opprant med godvær over Nittedal. Allerede grytidlig var jeg i gang i ensom majestet med å fjerne plankestubber og andre hindringer som av ulike årsaker var spikret fast til vinduet og ville hindret gjennomføringen av arbeidet hadde de blitt værende. Da fader’n ankom åstedet var det i all hovedsak klargjort for fjerning av vindu. Utstyrt med brekkjern gikk vi på med hård hånd, og snart var vinduet en saga blott, hensatt for videre resirkulering på et seinere tidspunkt.

 

 

 

 

 

 

 

Nå gapte et tomt hull mot oss fra veggen, men hullet var sørgelig lite og måtte utvides. Idet min sylskarpe håndsag fra Biltema åt seg gjennom plankekledningen på veg mot stuegulvet ble vi innhentet av livets realiteter: Nå var det ingen veg tilbake. Døra måtte inn, koste hva det koste ville. Feige utveger med retur av det opprinnelige vinduet var definitivt for et luftslott å regne.

Vi jobbet trutt videre, kun avbrutt av en rask lunsj i form av to blingser med salami inntatt ved stående buffet mens vi høylydt planla arbeidets videre gang. I det hele tatt utviklet prosjektet seg til en studie i grise- og tulleprat. Jeg håper naboen ikke lot ungene høre på alt for mye. I så tilfelle vil de få et utvidet, men ensformig, vokabular som grenser mot bryggesjauer- og muldriver-sjargong. For å illustrere kan jeg ta et lite utdrag, der de verste ukvemsordene er erstattet med en pipelyd. For å gi den riktige følelsen velger jeg å holde med til morsmålet mitt, som er biring:

Fureflagellat: "(Pip), åffer sitt dænna fast nå a? Skjønne du no?"

Fader’n: "Nei, (pip) på bukken, neiggu om je veit. Je saga’n jo av i sta!"

Fureflagellat: "Je bli no (pip) (pip) meg så sint og, atte".

Fader’n: "Vi gjør de no så lettvint før oss sjøl, nå vi itte kjøffte spiker en gong. At de gå an å vara så (pip) i (pip)".

Og slik kunne jeg fortsatt, men dere skjønner poenget. Nok fjas, tilbake til historien. Med vinduet og nødvendige deler av veggen ute av bildet var det asfaltert veg mot målet. Vi slepte det blytunge dørherket opp trappa og kunne til vår overraskelse konstatere av den faktisk passet. Vi fikk til og med plugget den fast i hullet og bardunert den forsvarlig i veggen med den geniale oppfinnelsen "karmskruer", spesielt innkjøpt for anledningen. Det var på dette tidspunktet jeg lot falle de skjebnesvangre ord og bemerket at dette gikk nesten for lett, og at noe snart måtte skjære seg, hvorpå jeg fikk beskjed om å klappe igjen kjeften min av min kjære far.

Og det burde jeg nok ha gjort. For skar seg gjorde det. I vår søken etter lettvinte løsninger hadde vi gått til innkjøp av en boks bygningsskum, som visstnok skal være særlig egnet til å tette fuger og hull mellom dørkarmer og vegger. Nå viste det seg at denne boksen hadde gått ut på dato, for det kan den faktisk gjøre – fant vi ut etterpå! Men først måtte vi selvfølgelig prøve dritten. Resultatet var en klebrig masse som tøt ukontrollert fra boksen og utover dører og klær og nedover vegger. "Skum" var et av de siste ordene jeg ville tenkt på hvis jeg skulle beskrive stoffet. Desperat dro vi fram spader og slo rundt oss med white spirit i et fåfengt håp om å få bukt med den forferdelige substansen, og klarte det til en viss grad, men ikke helt. Spor av bataljen vil for alltid være preget inn i veggen under verandaen, og også selve døra. Det endte med kreativ gjenbruk av steinull. Veggene ble tette (forhåpentligvis), og resultatet ble upåklagelig, selv om det gjenstår litt listing.

Tilbakeskrittet med boksen som løp løpsk gjorde at vi slapp opp for dagslys. Vi måtte derfor foreta et ikke særlig motvillig taktisk tilbaketog til sofaen, der vi ga oss rakefisken og akevitten i vold. Det var to lurvete herrer som vaklet i seng i god tid før tolv. Men til sommeren blir det grillfest på verandaen – uten å måtte sende kottisene gjennom vinduet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Comments Off

Dr. Anders forteller en groooov fredagsgrovis

av   november 3, 2006 at 8:28 am (fredagsgrovis)

Selv om min gode venn dr. Anders er en seriøs akademiker, går han ikke av veien for å lire av seg en vits i ny og en grovis i ne på sitt eget saklige vis. Her er en av mine favoritter:

En gausdøl (mann fra Gausdal, Fureflagellats anm.) hadde vært ute på byen. Med strev og møye hadde han til slutt klart det kunststykket å få med seg et kvinnfolk hjem. Etter en del fifling og fofling på sofaen havnet de som seg hør og bør i senga med det mål for øyet å gjennomføre samleie.

Mannen hadde hastverk, og penetrerte hastig kvinnen, for deretter å starte den velkjente jukkinga. Etter noe tids forløp på dette viset la han merke til at kvinnens tær beveget seg på en aparte måte: tærne hennes krøkte seg sammen med jevne mellomrom. Han studerte dette fenomenet en stund, og fant til slutt ut at det oppsto for hvert støt han foretok.

Da var det at følgende samtale utspant seg:

Gausdøl: "Någgå så pussig. E ha no pult mye kvinnfolk, men slik som tæn dine oppføre seg ha e no æiller vore borti. Dom mæssom krøke seg."

Kvinne: "Jeg har også pult en hel del, men aldri med strømpebuksa på".

Hø hø.

Andre høydepunkter fra dr. Anders kan du lese her:
(St)Akkar(s) meg del 1 del 2 del 3
Dr. Anders foreleser om sædgrisen
Dr. Anders foreleser om pungelefanten
Dr. Anders avslører sannheten om fru Blom

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (16)

« Forrige side « Forrige side Next entries »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00