Gjett Biri-ordet: Bringe

av   oktober 18, 2006 at 10:02 am (biri-dialekt)

Bringe

Verb eller substantiv, pest eller kolera, det er spørsmålet. Hva er bringe for noe?

Gjett, kjære venner.

Dagens vinner får en miniatyrflaske med sjampo fra et eller annet hotell. Meget eksklusivt, med andre ord.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (24)

Dagens Biri-ord: Jisti (del 2)

av   oktober 18, 2006 at 10:00 am (biri-dialekt)

Jisti

Jeg har vært litt treig til å legge ut fasiten fra forrige oppgave. Det riktige svaret er at jisti betyr utett, for eksempel et trekkfullt hus eller en båt som tar inn vann.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Leger uten grenser og Nils og Ronny

av   oktober 16, 2006 at 9:04 am (tanker)

Jeg innrømmer det med det samme: Jeg er stor fan av Nils og Ronny og er bortimot ute av stand til å se på prgrammene deres med kritiske øyne. Det har jeg vært helt siden Nils styrtet ei halvflaske 12 år gammel single malt og beskrive den som "god på smak" i den første sesongen med "Walkabout". I går satte jeg meg ned for å se på "Nils og Ronny nesten uten grenser" på NRK1. Og for et høydepunkt det ble!

Nils og Ronny duret rundt i ødemarken i Afrika sammen med representantere fra Leger uten grenser. På en merkelig måte klarer de å blande tragedie og humor på en smakfull måte. Jeg lo da Ronny fortalte hvordan Nils våkner om natta og roper "Brennvin. Brennvin!", jeg fikk klump i halsen da de filmet kvinnen som hadde født fem barn, hvorav ett fortsatt levde. Nå fikk hun lov å motta pleie fra legene av mannen sin for at det sjette skulle få en bedre sjanse til å overleve. Helst ville hun gå ut i bushen igjen.

Jeg lo da Nils, en feilernært hønefossing på 135 kilo stappet i seg nødrasjonene til sultende barn og plutselig innså det absurde i situasjonen, jeg følte tragedien da de besøkte det tomme sykehuset uten helsepersonell eller innlagt vann, men med vannklosett. Utefor lå døende mennesker og ventet på leger som aldri kom til å dukke opp. Enkelte av dem hadde gått hundrevis av kilometer til ingen nytte.

Det er uvirkelig å tenke på at det lever mennesker under slike forhold på samme jordklode som oss, faktisk bare noen timers flyreise unna. Det setter også ting kraftig i perspektiv i forhold til vår egen hverdag og vårt eget helsevesen.

Kanksje vi tross alt har det bra i Norge, selv om vi syter og klager og roper høyest av alle om hvor fælt vi har det?

Lommeboka mi står åpen når bøssebærerne dukker opp neste søndag. Kanskje enda mer åpen på grunn av programmet i går.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (3)

Fredagsvits

av   oktober 13, 2006 at 2:05 pm (vitser)

Steen Åke Ström fra Luleå i Sverige hadde fått jobb som forskalingssnekker i Norge. På den første ferien hjemme i Sverige utspant denne samtalen seg mellom Steen Åke og Hans Fru, en av hans snekkervenner (beklager på forhånd til alle søte brødre der ute for den noe slurvete svenske rettskrivingen):

Hans:  "Vart i Norge är dät du jöbbar nånstäns?"

Steen Åke: "Inte vät jag, män dät måstä va jättänära Afrika, för jag jåbbar i hop mäd en nägär, och han cycklar till jobbet varje mårrån!"

Hans: "Jasså, ru. Ah, då måstä dä va hälsikäs nära Afrika, ja"

Steen Åke: "Visst".

Hans: "Väl, vi tittas i myskräcklingän, jag måste ungäfär kila för at kjäka strömming".

Steen Åka: "Visst. Ficklampa tills din magistär".

Og dermed skiltes deres veger.

OK da, så er vitsen noe redigert for å sette den inn i en sammenheng, men visst var det morsomt! Hoi!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Gutteklubben Ugrei

av   oktober 12, 2006 at 1:44 pm (tanker)

Tore Tett hadde startet sin egen hemmelige klubb. Gutteklubben Ugrei, kalte de seg. Eller rett og slett bare Ugrei. De hadde hemmelige møter som ble vist på TV2 og i Se og Hør. Der utvekslet de hemmelige håndtrykk, sang hemmelige sanger og mumlet hemmelige, eldgamle trylleformularer mens de veivet omkring seg med replikaer av gamle vikingsverd. Nesten som slike ordentlig hemmelige selskap som voksne har. Tore Tett skulle ønske at han ikke var født på 1900-tallet.

Han ville mye heller vært født i vikingetida. I de glade dager da det bare fantes hvite, vakre mennesker. Og hvis man innimellom skulle støte på noen med annen hudfarge (fysj), eller enda verre: en JØDE (tvi vøre), var det helt OK å hugge hodet av dem. Man fikk nesten ros for å drepe slikt pakk.

Aller helst ville nok Tore Tett likt å vær indianer. Da kunne han samlet skalper fra ofrene sine og hengt dem til tørk utenfor døra. Men indianere er misfarget i huden og kan fort oppfattes som utlendinger, og det ville nok neppe blitt tatt godt i mot i Ugrei hvis Tore Tett dukket opp som rødhud, pakkis, sotskalle, degos, eller i verste fall JØDE (tvi vøre).

Men i det trangsynte Norge, der Tore Tett var født blant alle de andre lyshårete, bredskuldrede arierne med blå øyne, ble det sett på med en viss skepsis å kalle en spade for en spade - eller som Tore Tett foretrakk: å kalle en JØDE (tvi vøre) for en pengepugende blodsuger som må sendes tilbake til Jødeland der han kom fra. Om det så er med charterfly eller luksusskip, hjem skal de, tenkte og sa Tore Tett. Da var det mange som ble sinte på ham, men Tore Tett bare smilte fårete og sto på sitt, og da ble mange enda sintere, til og med onkel Politi, for onkel Politi er som kjent i lomma på JØDENE (tvi vøre).

Derfor fortsatte Gutteklubben Ugrei med det de likte aller best, nemlig å finne opp spennende seremonier, gjenopplive gamle guder, og sitte rundt leirbålet om kveldene og fortelle hverandre røverhistorier om hvor mye de mislikte mennesker utenfor Skandinavia.

Og snipp snapp og så videre, så var eventyret om Tore Tett og hans dårlige hjelpere over.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

(St)Akkar(s) meg. Del 3

av   oktober 11, 2006 at 1:12 pm (sanne_historier)

(St)Akkar(s) meg er en science fiction-trilogi i flere deler skrevet av meg, Fureflagellat, a.k.a. dr. Anders. Dette er den siste delen. Nå også illustrert!

Dette har skjedd i del 1 og del 2: På veg til jobben ble dr. Anders beklageligvis mikset med en sannsynligvis forskrekket luftbåren akkar. Dr. Anders er derfor utstyrt med akkar-armer og dertil hørende hode. Nå jakter han på professor Knageldings for å få hjelp til å vende tilbake til sitt gamle jeg.

————————————————————————————————

Kontoret til professor Cabelcrampe var tomt og mørklagt. Fortvilet hakket jeg akkar-nebbet mot  vinduet ved siden av døren, uten annet resultat enn at jeg la igjen en eim av fiskelukt på glassruten.

Med ett så jeg en ørliten bevegelse der inne. Et øyeblikk var jeg takknemlig for de lyssensitive akkar-øynene mine. Et lite dyr kom krabbende fram fra skrivebordet. Men vent litt, det var da et besynderlig dyr. Kunne det være…

Ja visst, det var professor Schamdildo som krøp rundt på gulvet! Det vil si, det var professoren, men samtidig var det ikke ham. Det kunne ligne på en krysning mellom et menneske og en larve av noe slag.

Jeg sprengte opp døra med den myke akkar-skulderen min. Professor Skallenepe hylte av begeistring.

"Dr. Anders, er det wirklich dich?" pep han med sin brede bøhmiske aksent. "Entlich kommer det etwas schon zu bleiben, Gott sei dank og zu videre!" Han var så glad at han skalv i de bitte små lederhosene sine.

Raskt satte professor Mheiselgris meg inn i hvordan han hadde hybridisert med en fluelarve i gressplenen utenfor Stortinget. Nå hadde han åmet omkring i flere timer allerede, ute av stand til å starte dehybridisatoren med de latterlig korte larvebeina sine.

Men nå var tiden kommet for handling, ikke ord. Sporenstreks gikk vi inn på laboratoriet. Jeg bar professor Knipetang forsiktig i nebbet. Vi satte oss ned i partikkelsentrifugen og spente oss fast til stålsetene. Jeg nynnet en strofe av "Norsk dans nr. 5". Ikke at det spilte noen rolle fra eller til, men jeg syns alltid åpningsmelodien til Norge rundt er så avslappende.

"Hold dich fast, wir sind in for en bumpy ride!" hylte professoren. "Hoooi!"

Jeg sjekket at sentrifugen sto på "Lettkokt rehybdridisering" før jeg strakte ut en tentakkel og dro i en liten spak.

Et kraftig lysglimt blendet både meg og professor Flagstangchule. Jeg kunne kjenne molekylene drysse ned i magen, ta en svipptur innom Alpha centauri og samle seg i nærheten av Venus, før de raste tilbake på riktig plass. 

Da vi kom til oss selv var alt ved det gamle. Professor Smacsløk børstet støvet av lederhosen og satte hatten med fasan-fjæren kjekt på snei. 

Arbeidsdagen kunne begynne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

TV2 tekst-TV s. 128

av   oktober 11, 2006 at 7:52 am (språk)

Ordrett gjengivelse av hva som sto på TV2 tekst-TV side 128 den 10. oktober 2006:

Tusener flykter fra sine hjem øst i India mens en elefantflokk braser gjennom landsbyen på jakt etter sitt avdøde flokkmedlem. Den døde elefanten ramlet i en grøft og druknet i løpet av helgen, melder Reuters. Innbyggerne i Banta i delstaten Jharkhand ga den 17 år gamle kvinnelige elefanten en stille begravelse for tre dager siden. Siden den gang har 14 elefanter herjet landsbyen.

Kjære TV2: Takk for denne lingvistiske godbiten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Bloggere i bås

av   oktober 10, 2006 at 2:04 pm (erfaringer, funderinger)

Etter å ha romstert inne blant bloggene her på VGB en stund har jeg dannet meg et visst bilde av bloggerne og deres interesseområder. Med bakgrunn i dette har jeg plassert dere (eller oss om dere vil) i sju kategorier:

1. Kose-bloggerne
Skriver til oss fra de lakserosa tastaturene sine mens de slurper i seg nytrukket kamillete fra enorme kopper i grønnmalt terrakotta. Innimellom tar de pauser for å pakke seg bedre inn i Ole Brumm-teppet. Bloggene er overlesset med livsbejaende ordspråk og nusselige bilder av kattepuser og vofselofser.

2. Sinna-bloggerne
Misliker det meste rundt seg, sælig politikere, og gir uttrykk for det. Det eneste de liker er å provosere, og det klarer de alltids. Har ofte en forkjærlighet for fargen svart og syns anarkisme eller steinalderen virker som en god ide til styringsform av landet.

3. Tulle-bloggerne
Skriver bare sprøyt som man aldri kan vite om man skal ta alvorlig eller ikke. Bruker hele dagen til å skrive ned halvgale tanker som de prakker på intetandende offer gjennom internett. Er ofte glade i "muntre" ordspill. Forfatteren av denne bloggen havner (dessverre) stort sett i denne kategorien.

4. Politikk-bloggerne
Skriver om  skumle ting som miljøendringer, utarming av naturressurser og Siv Jensen. Det finnes to underkategorier, der den ene halvdelen kjøper nytt Palestina-skjerf hver 1. mai (for da er det gamle utslitt), mens de andre bruker mye tid på å polere FrP-nåla i jakkeslaget mens de klipper ut bilder av Carl I. og Eli fra sydenturen der de tilfeldigvis støtte på et reportasjeteam fra Se og Hør.

5. Deppe-bloggerne
Deprimerte mennesker som gjerne kutter seg litt med skarpe gjenstander i ledige stunder. Det er overraskende mange i denne kategorien.

6. Håndarbeids-bloggerne
Også i denne gruppa kryr det med bloggere. Bloggene er gjerne prydet med bilder av armbånd og strikketøy, og jeg mistenker at det er en utstrakt lyssky utveksling av hekleoppskrifter som går både "Norsk ukeblad" og "Allers" en høy gang.

7. Jeg-bloggerne
Legger ut spennende info om hva de gjør akkurat nå, av bikkja, ungene eller sofaen. Gjerne uskarpe bilder fra mobilen.

Så spørs det, hvilken kategori havner du i?

PS: Også Arthur_Park har laget en liste over blogger-kategorier (riktig nok var han først ute, men innlegget mitt har faktisk vært ferdig en ukes tid…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (35)

Dagens Biri-ord: Jisti

av   oktober 10, 2006 at 1:39 pm (biri-dialekt)

Jisti

Å være jistin er ikke en hedersbetegnelse, kanskje spesielt ikke for medlemmer av det svake kjønn (jeg mener selvfølgelig kvinner, for den som måtte være i tvil).

Men fra spøk til noe helt annet: Egentlig er ikke jistin et begrep man bruker om mennesker, men om ting. Helt spesifikke ting som flyter på vannet, nærmere bestemt.

Men nå får det snart være måte på med hinting. I stedet kan jeg avsløre dagens premie, som er en nesten helt gratis permanent hos Biri-frisør’n!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Comments Off

Fotball-VM 1994 og inntekter

av   oktober 6, 2006 at 8:23 am (funderinger)

Høstens høydepunkt er her: Skattelistene er endelig ute! I dagens VG nett har de vridd hodene til det ugjenkjennelige for å finne kjendiser de kan gå etter i sømmene, og det har gitt de merkeligste utslag. Blant annet kan de melde at Alf Inge Håland tjener mest av de som spilte på det norske laget i fotball-VM i 1994.

I 1994.

Vi snakker om en gjeng som spilte noen fotballkamper i USA i 1994. Høyaktuelt.

Skal lure på hva heltene fra ‘36 tjener?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Comments Off

« Forrige side« Previous entries « Forrige side · Neste side » Next entries »Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00