Dr. Anders forteller: Pung-elefanten

av   august 28, 2006 at 11:38 am (sanne_historier)

Det følgende er avskrift av en forelsning doktor Anders holdt her om dagen:

Innledning: å få på pungen

For flere milliarder år siden var all landmasse på jorda samlet i superkontinentet kalt Pangea. Etter som tiden skred fram sprakk Pangea opp i Laurasia, altså Europa og Nord-Amerika, og Gondwanaland, som i våre dager stort sett er landmassen på den sørlige halvkule. Fra Gondwanaland ble Australia adskilt fra resten av kontinentene relativt tidlig, slik at plante- og dyrelivet her fikk en helt særegen utvikling. Som det bør være kjent for de fleste er Australias fauna preget av pungdyr, ikke pattedyr, som i mer normale land som for eksempel Norge.

Man kan faktisk ta hvilket som helst dyr i Europa, Amerika eller Asia og sette pung- foran, så finner man dette dyret i Australia. Det er noe alle vet. Vi har blant annet pung-mår, pung-rotte, pung-fisk og pung-orm.

Pung-elefanten oppstår

Evolusjonen har vært i kraftig sving i Australia som overalt ellers i verden. For noen millioner år siden dukket pung-elefanten opp. Dens forfedre var pung-grevlingen, som vi fortsatt finner over store deler av Oseania i dag.

Pung-elefanten kunne bli opptil sju meter høy og veie nærmere 50 tonn. Ingen smågutt, med andre ord. Av utseende minnet den nok mer om en forvokst maursluker enn hva vi forbinder med elefanter nå til dags. Som pungdyr flest hadde den en merkelig måte å oppfostre avkommet på. Etter bare fire timers svangerskap fødte den en celleklump på skarve to millimeter som kravlet seg gjennom pung-elefantens kraftige, krøllete kroppsbehåring og ned i pungen på innsiden av morens lår. Jeg kunne gjerene beskrevet hvordan et tilsvarende forløp ville sett ut hos Homo sapiens, hadde det vært tilfelle, men jeg vil nødig framkalle brekninger i salen. I pungen kunne pung-elefantbarnet ligge i opptil fire år før det krabbet ut i dagslyset og tok til å spise grus, som var hovednæringen.

Etter å ha skaltet og valtet som den ville i millionvis av år, i sine enorme jordhuler, ble pung-elefanten utryddet så seint som på 1960-tallet. Da ble den jaget på flukt og steinet i hjel av abortmotstandere som hadde fått det for seg at pung-elefanten drepte et ufødt liv når den satte cleleklumpen sin til verden. Mye på samme måte som de mener at et tre uker gammelt menneskefoster bør være levedyktig. Det de ikke helt hadde fått med seg, var at celleklumpen faktisk levde til den ble voksen, men det ble sett gjennom fingrene med i kampens hete.

Så slik gikk det med pung-elefanten. Ja ja.

Neste gang: Den oppsiktsvekkende pung-spurven som lever på New Zealands isolerte fjelltopper.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

9 kommentarer

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

  1. Zardo sier,

    august 29, 2006 at 6:50 pm

    Dette synes jeg er veldig interessant.

    Er ikke pungdyr pattedyr?

    Det trodde jeg.

    Dette med abortmotstanderne høres jo helt utrolig (dumt) ut.

    For dumt til å være sant – men det er det vel, etter som jeg regner med at det ikke er noe du har funnet på. :)

    Mye interessant og morsomt på bloggen din.

    Lillehammer er jo ikke så langt fra Biri – men jeg kjenner ikke så mange av alle de artige uttrykkene.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Anders Bekkelund sier,

    august 30, 2006 at 8:04 am

    Jo, strengt tatt hører også pungdyr under ordenen pattedyr, men dr. Anders er kjent for å være litt upresis i formuleringene sine. For å oppklare: pattedyr omfatter tre grupper, nemlig pungdyr, kloakkdyr og placentale pattedyr. Over hele verden, bortsett fra i Australia, har placentale pattedyr utkonkurrert pungdyrene.

    Jeg stusser litt når du antyder at dr. Anders finner på ting. Alt som gjengis fra ham er nøye kvalitetssikret hva gjelder kilder.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Stjordal1 sier,

    november 3, 2006 at 8:53 am

    Uansett – jeg er selvfølgelig ikke i stand til å fatte alle implikasjoner som slike forhistoriske dyr må ha medført.

    Selv om det i dag bare er noen få pungarter tilbake, er det i alle fall èn ting de kan være stolte av, nemlig uttrykket “å få på pungen” eller “å kjenne det på pungen”.

    Det kan godt tenkes at våre kvinnelige lesere synes dette er nært opp til forskjellsbehandling, men DET ER IKKE NOE Å GJØRE MED DET!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Fureflagellat sier,

    november 3, 2006 at 9:04 am

    #3 Stjordal1

    Ikke vær lei deg for at du kommer litt til kort her. Jeg tror ingen kan skjønne hvilken innvirkning pungelefanten har på hverdagen vår slik vi kjenner den i dag.

    Jeg er ikke spesielt opptatt av likestilling, så lenge kvinnene holder seg på kjøkkenet der de hører hjemme. Til nød kan de ta en tur inn på soverommet hvis det passer seg slik. Husk sangen: inni er vi like, selv om vi er helt forskjellige både inni og utenpå.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Stjordal1 sier,

    november 3, 2006 at 12:03 pm

    #4

    Ettersom jeg VET at min kone ikke leser blogger, har du min fulle tilslutning.

    (Hvis min kone – som en gedigen overraskelse – skulle komme over denne kommentaren, er jeg raskt på plass med en unnskyldning/forklaring:

    Det hele er ment som humor, og dessuten var det han Fureflaggellat som begynte.)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. Fureflagellat sier,

    november 3, 2006 at 12:48 pm

    #5

    Jeg tar uforbeholdent på meg skylda på vegne av Stjordal1. Vil ikke skape rabalder og ubehageligheter i Schøddarn. Spesielt ikke nå som vi nærmer oss Helga.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  7. Fureflagellat sier,

    november 3, 2006 at 12:49 pm

    PS til #6

    Eller for å si det som i en film jeg så en gang: “Helga, ich komme”.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. Stjordal1 sier,

    februar 13, 2007 at 9:57 pm

    Vi har visst drevet og herjet med denne Helga både i tider – og ikke minst i utider. Dakara Helga.

    (Som du forstår driver jeg og graver i historien. Nettopp ferdig med verandadøra – akevittflaske med LSD-etikett)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  9. Fureflagellat sier,

    februar 14, 2007 at 8:52 am

    #8 Stjordal1

    Fint med litt arkeologi, slik at jeg får en andledning til å lese mine egne gamle innlegg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Comments are closed.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00