Dagens Biri-ord: Pussegummi og huggu

av   juli 28, 2006 at 8:32 am (biri-dialekt)

I dag blir det ingen konkurranse, men i morgen kommer jeg med en liten nøtt til dere. Nå legger jeg ut et par småord som ikke er så vanskelige å skjønne hva betyr, men de er ganske særegne for "flatbygden", vil jeg tro.

Pussegummi

Viskelær. Enkelt og greit.

Huggu

Hode. Rett og slett. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (7)

Gjett Biri-ordet: Tæinnång

av   juli 28, 2006 at 8:32 am (biri-dialekt)

Gjettekonkurransen ruller videre. Denne gangen er det et av de merkeligste ordene vi har på Biri som står på menyen. Jeg har ikke klart å finne noe godt "norsk" ord for dette, men den som vet svaret må gjerne komme med forslag.

Dagens ord er altså: Tæinnång

Uttale: trykk på -nn-, dvs. tæinnång.

Tæinnång er en ting. 

Den som ikke har dette ordet i dialekta si og allikevel klarer å svare riktig vinner evig ære og berømmelse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (22)

Dagens Biri-ord: Gessæll

av   juli 28, 2006 at 8:17 am (biri-dialekt)

Nå starter den lille serien min med rare eller "uforståelige" ord fra Biri. Ordene er ikke nødvendigvis i bruk kun på Biri. Ved de mer spesielle ordene har jeg tatt med noen små eksempel-setninger for å beskreive bruken litt bedre.

Gessæll

Uttale: trykk på siste stavelse – gessæll  

En lat fyr som sjelden gidder å jobbe for føden. Brukes også om ekle og breiale menn.

Hænn æ jaggu litt ta en gessæll: han er en bedagelig anlagt type.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

Desillusjonert

av   juli 28, 2006 at 8:13 am (sykkel)

Floyd Landis er høyst sannsynlig tatt med for høy testosteron-verdi i blodet. B-prøven er riktig nok ikke analysert, men uansett er det noe seriøst muffens her. Og her sitter vi sykkelinteresserte og føler oss så snytt som det går an. Jeg har faktisk vanskelig for å finne ord for hvor skuffet jeg er.

Før touren startet kom beskjeden om at bortimot alle de beste i verden var under etterforskning for doping og ble pælma ut. Hårene reiste seg på armene, jeg satt med en diger klædd av ekkelhet i magen, og det ante meg at noe stort var under oppseiling. Når nå tour-vinneren er tatt føler jeg meg bare nummen. Gidder nesten ikke bli sint en gang. Huff.

Og forresten: media melder at mora til juksepaven er sterkt religiøs – formodentlig kristen – og at hun har en drøss med andre fundamentalister som ber for henne. Har det noe med saken å gjøre? Hun har allikevel oppdratt en idiot av en sønn. Skjerp dere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Hvem er denne fru Blom? Egentlig?

av   juli 27, 2006 at 1:40 pm (sanne_historier)

Egg og egg, fru Blom. Fin og fin, fru Blom. Feit og feit, fru Blom.

Kjente uttrykk, ikke sant? Men hvor kommer det fra? I følge Språkrådet er dette opprinnelsen (klipp-og-lim-sitat, jeg er ikke ansvarlig for skrivefeilene):
"Den opphavlig varianten av dette uttrykket var Piller og piller, fru Blom!, en replikk i lystspillet Karusell fra 1950 av Alex Brinchmann."

Jo, greit nok. Men hvem var hun?

Margaritta Blom ble født 22. november 1863 på Kløfta. Hun vokste opp under fattige kår. Allerede som 2-åring måtte hun begynne å arbeide for føden. Hun var heldig og fikk jobb på den lokale fyrstikkfabrikken. Alle jentene på den tida jobbet som kjent på fyrstikkfabrikk, i og med at fyrstikkforbruket på 1800-tallet var enormt. Det er lite kjent at det tidligere vokste tett ospeskog over store deler av Finnmarksvidda. Som følge av den industrielle revolusjonen og et stadig økende krav om tilgang på fyrstikker ble skogen flaset ned i århundrets snauhugst midt på 1800-tallet.

På fabrikken fikk Margaritta lov å sitte fjorten timer i døgnet og dyppe fyrstikker i varm svovel. På grunn av kvalitetskravene måtte hun dyppe dem enkeltvis. Som man vel kan vente ble hun sterkt angrepet av lungeødem etter å ha tilbrakt noen år i en sky av svoveldamp. Hun ble derfor avhengig av piller for å holde lungene fra å bli fylt med væske. Eller "piller og piller, frøken Blom!", som den lett alkoholiserte legen beskrev dem. Senere, da det viste seg at Margaritta var blitt voldtatt av en omstreifende tater med trebein og glassøye like før julaften 1878, ble hun ikke kalt frøken lenger, men derimot fru, som skikken var på den tiden etter en voldtekt.

På dette tidspunktet var Margaritta 16 år og klar til å stifte familie. På 1800-tallet var det jo tradisjon for å gifte seg med søskenbarnet sitt på jentas syttenårsdag. Hun og ektemannen flyttet inn i en tre kvadratmeter stor leilighet med do på kjøkkenet på Kampen i Oslo.

Etter å ha født fjorten unger og fostret dem opp på lysegul morsmelk (på grunn av svovelinnholdet) omkom fru Blom i en arbeidsulykke. På den tiden jobbet hun i brannvesenet. Jobben hennes besto i å pumpe vann med en gigantisk manuell pumpe slik at det sprutet en ynkelig vannstråle på flammene. Latterlig brannvern sent på 1800-tallet, i grunnen. Uansett, fru Blom pumpet det beste hun klarte. Men brannen spredte seg raskt, og hun antente på grunn av alle fyrstikk-stoffene hun hadde i kroppen. Margaritta Blom brant med en fin, rødaktig flamme.

Hun ble ikke så veldig gammel.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (16)

Doping – igjen!

av   juli 27, 2006 at 11:46 am (sykkel)

Det jeg håpet ikke skulle skje har skjedd. Jeg er ikke overrasket, på ingen måte. Det ville betydd at jeg er naiv, og det liker jeg å tro at jeg ikke er.

En sykkelrytter er tatt for doping under Tour de France. Og det på toppen av at "alle" de beste ble tuppet ut dagen før det hele startet etter å ha valgt Fuentes som fastlege, noe som burde gitt resten av gjengen en lærepenge. Men det er vel ikke så lett å bare kutte ut dopet når man har blitt vant med det vil jeg tro. Bare se på Siv fra "Knut og Siv".

At en tosk har blitt fakket med ulovlige substanser, som det heter, i årene er ille nok i seg selv, men så forsvinner altså Landis, selveste Floyd Landis, den nye "comeback-man" fra årest tour. Selve vinneren etter århundrets utbrudd. I følge (u)sikre kilder i diverse nasjonale og internasjonale medier er verken Landis eller bossene i Phonak å oppdrive på jordens overflate.

Hvilke konklusjoner kan man trekke av dette? Selvfølgelig kan man tenke seg at Landis vil slække på sofaen hjemme i San Diego med en duggfrisk en på salongbordet for å slippe maset fra media i fem minutter. Men det er fristende å tvile.

Foreløpig ser jeg tiden an og avventer B-prøven. Men måtte Fanden og hans  skjeggete oldemor ta deg, Landis, hvis du har dopet deg. Og alle andre, for den saks skyld.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Comments Off

Men hva er en skalleknarp? Egentlig?

av   juli 27, 2006 at 10:04 am (ord)

Denne utmalende beskrivelsen er ikke hentet fra "Sneleppac store om bakvendt-leksikon" fra 2004:

Generell beskrivelse

Utbredelse

Skalleknarpen (Cnarpus vulgaris) er et ikkematerielt pelsdyr som ikke lever over store deler av Skandinavia. I Norge har ikke skalleknarpen funnet seg til rette fra Høkksund i sør til Kabelvåg i nord. Det har heller ikke blitt oppdaget enkelte individer i de østlige områdene av Polen. Det antas at skalleknarpen ikke kom til Bjørgvin med et skip i 1349.

Atferd og utseende
Skalleknarpen er ikke i gnagerfamilien. Det er ikke en pussig skrue uten lodne små ører og ganske kort, skittengrå pels. Voksne individer blir nesten aldri opptil 18 cm lange. De små potene er ikke utstyrt med skarpe klør som ikke er i stand til å trenge gjennom tjukke lag gore-tex.

Skalleknarpen er ikke glad i varme, og bygger seg derfor aldri store tuer av granbar og tørket kuavføring på østsiden av mindre grantrær. Tuen, eller bolet, innreder den ikke med mose der den ikke ligger og boller seg med favorittdietten, som ikke er meitemark.

Da skalleknarpen ikke er teritoriell og derfor bryr seg filla om noen tramper over huset dens, er det ikke fare for å bli angrepet. I tilfelle fiktive angrep er det dummeste man kan gjøre å løpe. Still deg i stedet opp og forsøk å klø det lille dyret bak ørene. Det er ingen fare for at skalleknarpen biter av deg hendene. Den kommer heller ikke til å hogge klørne inn i mageskinnet ditt slik at tarmene velter ut av bukhulen.

Red. anm.: dette er det jeg har fått oversatt så langt. Det tar litt tid, i og med at leksikonet er utgitt på en utdødd gælisk dialekt. Følg med.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

« Forrige side « Forrige side Next entries »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00